Skognæringen har de siste ukene jobbet hardt for å få på plass en tilskuddsordning som kompensasjon for kostnadsøkninger som følge av Covid-19-restriksjoner.
Landbruks- og matdepartementet har nå fulgt opp med et økt tilskudd på 1,30 kroner per plante som skal i bakken våren 2020. Fredag var landbruks- og matministeren på plass på et felt i Gjøvik kommuneskoger, som hun var med på å hogge i fjor. Nå skulle ny skog opp og statsråden satte den første planten i bakken.
– For meg er trærne naturens egne lunger, slik at du og jeg kan kunne puste skikkelig. Og jeg sier det som gammel intensivsykepleier, i disse tider er jo det ekstremt viktig, sa landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad før hun fikk på plantebelte med granplanter og ble sendt ut på feltet etter kursing fra skogkulturlederen i Glommen Mjøsen Skog.
Plantet med norsk arbeidskraft
I området der Glommen Mjøsen Skog opererer, som er store deler av Innlandet og gamle Akershus og Østfold, skal 6,5 millioner planter i jorda i vår, og det blir nå takket være både utenlandsk og norsk arbeidskraft.
Statsråden fikk raskt dreisen på plantinga – Vi plantet da vi var skoleunger. Det er viktig å skape en forståelse for neste generasjon hva denne jobben bidrar til, sa Bollestad. Foto: Silje Ludvigsen
Det nye plantetilskuddet sørger for at merkostnader med økt tidsbruk, opplæring og administrering av ufaglært arbeidskraft dekkes, og sikrer dermed at millioner av skogplanter kommer i jorda denne våren også, fortalte administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nordtun.
-Planter er ferskvare og vi fryktet mangel på arbeidskraft. Glommen Mjøsen Skog mener Landbruks- og matdepartementet har vært svært lydhøre for næringens behov i denne krevende tiden og har jobbet raskt med å innføre plantetilskuddet. Uten denne type tiltak hadde det sett svært mørkt ut for plantesesongen, sa adm. dir. Gudmund Nordtun.
– Vi har klart å flytte noen penger for å få til dette, slik at det kan plantes skog for framtida. Den biten er jeg ekstremt opptatt av, sa Bollestad.
Adm.dir. Gudmund Nordtun og statsråd Olaug V. Bollestad i full sving på plantefeltet. Foto: Silje Ludvigsen
Ber om tynningstilskudd for å sikre verdikjeden
Koronakrisen har ført til produksjonsstopp ved mange sagbruk, som igjen fører til at skogsentreprenørene har måttet stoppe hogst av sagtømmer. En slik stopp kan få følger for omsetningen av massevirke og biprodukter og dermed slå negativt inn for hele treforedlingsindustrien. Derfor har en samlet skognæring nå bedt landbruksmyndighetene om et tynningstilskudd. Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, orienterte om saken:
-Vi er helt avhengig av at skogsentreprenørene klarer å holde hjula i gang, derfor har vi foreslått ei tiltakspakke på 60 millioner kroner. Et alternativ er dagpenger og kontantstøtte for bedrifter, men det koster 74 millioner kroner. Med en tiltakspakke vil det faktisk være billigere å holde hjula i gang og samtidig skape verdier, sa Per Skorge fra Norges Skogeierforbund.
Per Skorge fra Norges Skogeierforbund. Foto: Silje Ludvigsen
– Tilskuddet er ment brukt til å tynne i bestand tidligere enn normalt, dermed høyere kostnader og til å finne bestand med lang kjøreveg og vanskelig tilgjengelighet, sa Nordtun.
Bollestad kunne ikke gå noe nærmere inn på hvordan utløpet av den saken blir, men roset næringen for å se etter muligheter i en ellers krevende tid. Det er ventet en avklaring i løpet av de nærmeste ukene.
Den grønne verdikjeden starter i skogen
Den nasjonale strategien for skog- og trenæringen, SKOG22, har i sin hovedrapport vist til at næringen har et økonomisk potensial for en omsetning på minst 180 milliarder kroner årlig innen 2045. Innlandet, som Norges største skogfylke, er helt sentralt for å lykkes med dette.
Fra plantefeltet på Gjøvik, fortsatte statsråden reisen til Biri planteskole og Skogfrøverket på Hamar for å få et innblikk i flere deler av verdikjeden skog og tre.
