Lukket hogst for friluftslivet i Ertemarka

Ertemarka er et mye brukt turområde og Inger-Oline Garder er opptatt av å både kunne drive skogsdrift her og ta hensyn til friluftslivet.

En skog for både drift og rekreasjon

– Mange av Haldens innbyggere bruker denne skogen hver eneste dag. Som psykolog er jeg opptatt av folkehelse og spesielt hvordan natur påvirker vår mentale helse. Derfor er det viktig for meg å drive aktivt og økonomisk skogbruk på en måte som tilrettelegger for friluftsliv og rekreasjon, sier Garder.

Garder bor med familien sin på Lilledal gård, like ved Ertemarka. Hun bruker selv området daglig enten det er til gå- og løpeturer med hunden eller trilleturer og bålturer med barna sine.

Ønsket om å bevare dette for både seg selv og andre lå til grunn for valget om å gjennomføre lukket hogst i stor skala.

– Hele området ble vurdert for lukket hogst. Jeg ønsket å gjennomføre lukket hogst der det var hensiktsmessig, forklarer hun.

Krevende avveininger

Skogsdriften omfatter cirka 250 mål. Rundt halvparten av dette er lukket hogst, der bare noen av trærne hogges. Denne hogstformen gjør at skogbildet bevares uten at det blir hogstflater.

– Dette er i tråd med skogeiers ønske og Norsk PEFC Skogstandard, som sier at det skal legges spesiell vekt på å bruke lukket hogst i viktige friluftslivsområder, forklarer skogbruksleder Stein Aasgaard i Glommen Mjøsen Skog.

Men valget av hogstform har ikke vært enkelt. Aasgaard forklarer at Garder opprinnelig ønsket lukket hogst i hele området, men at det ikke var hensiktsmessig i områder med hogstmoden furuskog.

– Der furua var moden for hogst, ville lukket hogst gitt et kraftig oppslag av gran etterpå. Det er ikke ønskelig for skogeier, og heller ikke egnet i disse områdene, sier han.

Les mer: Ulike hogstformer

Løsningen ble et kompromiss, hvor lukket hogst ble prioritert der det var mulig, og hvor hensynet til friluftslivet har veid tungt.

– På arealene med lukket hogst får mange av trærne stå, mens noen hogges for å gi plass til at nye trær kan vokse opp. Det bevarer skogbildet og opplevelsen for de som ferdes i området, forklarer Aasgaard.

Se film: Bli med på lukket hogst i skogen i Lillestrøm

Verdifulle erfaringer

Fagsjef for skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm, sier at hogsten i Ertemarka gir verdifulle erfaringer.

– Dette er en av de større lukkede hogstene vi har gjennomført. Det gir oss lærdom om hvordan vi kan kombinere bærekraftig skogsdrift med å ivareta friluftslivet, sier han.

Holm forklarer at lukket hogst stiller spesielle krav til skogen, og at det er lite skog som i utgangspunktet er veldig godt egnet for lukket hogst.

– Det blir derfor en avveining mellom skogens egnethet, skogeierens ønsker og risikovillighet, økonomi, friluftsinteresser og andre hensyn, som avgjør om vi anbefaler lukket hogst eller ikke, sier fagsjefen.

Les også: Lukket hogst i viktig turområde i Hamar

Holm legger til at man ved lukket hogst ofte ønsker et skogbilde med stor sjiktning, det vil si trær med forskjellig høyde og diameter, som gir en kontinuerlig skogproduksjon. For å oppnå det må man gjerne tynne eller gjennomføre en omstillingshogst i den skogen som er i dag, som kan være ganske homogen.

– I områder med store friluftsinteresser, slik som her i Ertemarka, pålegger vår egen sertifisering PEFC oss et særskilt krav til å gjennomføre lukket hogst. Dermed strekker vi oss litt ekstra i vurderingene av skogens egnethet for lukket hogst i forhold til andre skogområder, forklarer han.

Les mer: Fagsjefens guide til lukket hogst

Setter igjen frøtrær og livsløpstrær

Der det hogges åpne flater i Ertemarka skal det få vokse opp ny skog igjen etter hogsten gjennom såkalt naturlig foryngelse. Det vi si at det blir satt igjen noen store furutrær som skal gi frø til den nye skogen.

Det blir også satt igjen andre enkelttrær og høye stubber som skal få stå i skogen til de dør og råtner bort.

– Noen synes kanskje det ser rotete ut og tror at vi har glemt å hogge disse trærne, men disse livsløpstrærne har altså en viktig oppgave som livsmiljø for mange ulike arter i skogen, forklarer Aasgaard.

Se film: Livsløpstrær bevarer det biologiske mangfoldet i skogen

Informasjon til de som bruker området

Glommen Mjøsen Skog har lagt stor vekt på å nå ut med informasjon om hogsten til de som bruker Ertemarka. Det har skjedd gjennom avisoppslag og via ulike foreninger og sosiale medier, samt plakater i turområdet.

– Det er fortsatt mulig å bruke stiene i skogen mens skogsdriften pågår, men det er viktig at de som ferdes i skogen er klar over hva som foregår og holder trygg avstand til skogsmaskinene, forklarer Aasgaard.

Samarbeid og lokal støtte

Som fersk skogeier setter Garder stor pris på samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog. Hun har siden i høst jobbet fullt med skogdriften og andre prosjekter på gården, men har ingen erfaring med skogbruk fra tidligere.

– Det gir meg trygghet å ha en samarbeidspartner som Glommen Mjøsen Skog. Jeg får utrolig god hjelp og støtte. Det er mye verdt for meg at skogbruksleder Stein Aasgaard alltid er tilgjengelig, hjelpsom, grundig og tålmodig med meg, sier hun med et smil.

Reaksjonene Garder har fått på vinterens hogst fra lokalmiljøet har vært utelukkende positive.

– Flere har gitt tilbakemeldinger på at det blir pent etter den lukkede hogsten. Det er veldig hyggelig, synes skogeieren.

– Det er viktig for oss at denne skogen fortsetter å være et sted hvor folk kan oppleve ro og natur. Samtidig sikrer hogsten materialer til kommende generasjoner og gir plass til ny skog som binder karbon, slår hun fast.