Det har vært kjent lenge at de fleste indikatorer på biologisk mangfold er i bedring i norsk skogbruk. Andel død ved øker, mer lauv og flere gamle trær enn noen gang. I tillegg kommer at skogeierne kontinuerlig finner nye biologisk viktige arealer som tilbys myndighetene for frivillig vern. Vi er om lag halvveis til å nå Stortingets vedtatte mål om 10 prosent vern. Det er politikernes vilje til å finansiere vern som er begrensningen, ikke skogbrukets vilje til å finne egnede arealer.
Naturindeksen måler utviklingen mot en natur som er urørt av mennesker. Dette kan man diskutere fornuften i. Mennesker har forvaltet, brukt og endret natur opp gjennom historien. Vi hadde ikke blitt så mange på jorden om vi ikke også hadde evnet å påvirke, utnytte og utvikle naturens egenskaper. Da er det et paradoks at det brukes en Naturindeks som setter alt dette til side, og dermed egentlig er irrelevant for alt annet enn for vernede arealer.
«Vi hadde ikke blitt så mange på jorden
om vi ikke hadde evnet å påvirke, utnytte og utvikle naturens egenskaper.»
Resten av norsk natur må faktisk fortsatt brukes. Miljødirektoratet sier da også at «Tilstanden for det biologiske mangfold i norske økosystemer i 2014 avviker til dels betydelig fra referanseindeksen… Vi har et omfattende jordbruk og skogbruk.». Det er faktisk slik verden er! Det snakkes mye om det grønne skifte og behovet for fornybare materialer. Det kan ikke oppnås uten fornuftig bærekraftig bruk og forvaltning av naturen.
Det norske Stortinget har vedtatt 10 prosent vern. I tillegg tar norske skogeiere en rekke andre hensyn. Det avsettes arealer på hver enkelt eiendom med de viktigste naturmiljøer. Kantsoner mot myr og vassdrag skjermes og pleies, og evighetstrær blir stående etter hogst. Varierte hogstmetoder tilpasset den skogen som skal drives er også godt innarbeidet. Resultatene er gode.
Det ville være mer konstruktivt om dette ble anerkjent fra miljøsiden. Enkelte – og vi vil understreke enkelte – miljøorganisasjoner benytter i stedet enhver anledning til å svartmale skogbruket og krever langt sterkere statlig inngrep og overstyring. Det vil skape mer konflikt og er helt unødvendig.
Det private eierskapet, næringens egne sertifiseringssystemer og gjeldende lover og forskrifter er et godt rammeverk. «Frihet under ansvar» innenfor de rammene vi har etablert i Norge fungerer. Det er absolutt ingenting som skulle tilsi at sterkere statlig styring vil gjøre det bedre. En urealistisk og egentlig irrelevant Naturindeks kan derimot lett brukes til nettopp å gi de som ønsker det ammunisjon. Det er vår bekymring.
I lys av det grønne skifte som vil øke bruken av fornybare ressurser, bør vi heller diskutere hvordan man driver bærekraftig uten å redusere skogens produksjonsevne Enkelte miljøorganisasjoner synes ikke å være interessert i en slik innfallsvinkel. Hadde de vært det, ville det naturlige være å anerkjenne at det gjøres en god jobb i norsk skogbruk og bli med på å videreutvikle dette snarere enn å konstruere konflikter og be om mer statlig overstyring.
