Det sier styreleder Heidi Hemstad i Glommen Mjøsen Skog, etter at NRK 8. februar publiserte sak med politiske kommentarer til skogbrukets miljøkartlegging og sertifiseringsordning.
– Vi har tiltro til at politikerne setter seg bedre inn i temaet før de foretar seg noe mer i disse sakene, sier Hemstad.
Dagen etter publisering var det møte i Glommen Mjøsen Skogs styre, og saken ble tatt inn på agendaen.
– Vi i skogeiersamvirket har gjennom vår overbygning Norges Skogeierforbund lagt vekt på å legge fram faktabasert, ryddig og omfattende informasjon overfor NRK. Når framstillingen fra NRKs side har blitt ubalansert, og så får danne grunnlag for politisk debatt, ønsker vi å si fra, sier Hemstad.
NRK har gjennom de siste månedene publisert flere saker på nrk.no om skogbruk, med fokus på miljøregistreringene i skogen, og statistikk fra avvikssystemet i skogbrukets sertifiseringsordning.
Miljøarbeidet i skogen er i stadig utvikling, og Glommen Mjøsen Skog er glad for at det er samfunnsdebatt omkring dette. Undersøkende journalistikk er også viktig og positivt. Det Glommen Mjøsen Skog reagerer på i NRKs saker i dette tilfellet, gjelder sammenhengen informasjonen blir satt inn i, samt form og tone i flere av NRKs saker.
Uavhengige aktører
– Systemet for miljøregistrering i skog (MiS) har sitt grunnlag i forskrifter, og metodene er forskningsbasert. Sertifiseringssystemet vårt er del av et internasjonalt sertifiseringssystem, tilpasset norske forhold. Det er profesjonelt og gjennomarbeidet, og kontrolleres av blant andre Det Norske Veritas (DNV GL), i likhet med sertifiseringsordningene innenfor en rekke andre samfunnsområder, sier Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog.
Sertifiseringsordningen PEFC utarbeides i samarbeid mellom en rekke ulike aktører. Senest i fjor ble det enighet om en ny, forsterket PEFC Skogstandard, signert av 21 næringsaktører, fagorganisasjoner og miljøorganisasjoner, inkludert Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund. Den trer i kraft 1. mars i år.
– Vi synes det er underlig at dette framstilles som et bukken og havresekken-system, sier Nordtun.
Avvik i 0,2 prosent av tilfellene
Tallene på avvik som de fire skogeiersamvirkene sjøl har sendt inn til NRK fra dette sertifiseringssystemet, framstilles som alvorlige funn, uten at NRK går i dybden på hva som ligger i tallene. Siden 2015 er det 200 avvik. 56 av tilfellene går på hogst i nøkkelbiotoper. NRK lar være å gå inn på hvordan dette registreres, og framstiller det som at alt dreier seg om nøkkelbiotoper som er hogd ned og ødelagt.
I perioden NRK har tatt for seg er det utført 100.000 hogster. 200 avvik innebærer altså at det var avvik i 0,2 prosent av tilfellene.
– Ventelig vil dette være tall som står seg svært godt opp mot tilsvarende internkontroll- og sertifiseringssystemer innenfor andre sektorer, sier Nordtun, som samtidig understreker at hele poenget med systemet er kontinuerlig forbedring, og at målet er å unngå feil.
Tone og profesjonskamp
Glommen Mjøsen Skog reagerer også på formen og tonen i flere av sakene, som framstår tendensiøs. I artikkelen som tok for seg en enkeltstående sak om en skogsbilveg i Vermedalen i Telemark, ble det tegnet et bilde av at det angivelig var risikofylt og ubehagelig for biologer å ytre seg om miljøregistreringene, uten at det var noen dekning for dette i artikkelen for øvrig. Og dette til tross for at det har vært en åpen debatt om temaet i mange år.
Næringspolitisk sjef Yngve Holth viser til at NRK på mange måter også går inn i en profesjonskamp.
– Det er dragkamp om hvem som skal utføre registreringene og hva som er riktig registreringsmetodikk. Det er en debatt som er helt OK å ta, men nå settes dette inn i en annen sammenheng, og man forteller en historie som tenderer i retning av trusler og korrupsjon. Det er ikke OK, sier Holth.
Han viser til at MiS-metodikken ble innført fordi Staten ønsket å finne en metode for registrering av viktige miljøkvaliteter slik at dette kunne innarbeides i kunnskapsgrunnlaget og i behandlingsforslagene i skogbruket. Metoden følger en oppsatt instruks, og den er etterprøvbar.
– Nå er det gjennomført slike registreringer i store deler av Norge, og 70 000 nøkkelbiotoper er avsatt. Skogeierne har tatt store deler av disse kostnadene, og personer med spesiell biologisk kompetanse er involvert i alle prosjektene og må gå god for resultatet, understreker Holth.
