Ny Norsk PEFC Skogstandard er gjeldende fra 1. mars 2023. I praksis er alt norsk skogbruk og tømmer sertifisert gjennom denne ordningen. Den nye standarden har kommet på plass gjennom et historisk bredt samarbeid, med deltakelse fra blant annet seks sentrale organisasjoner fra miljø-, natur- og friluftssiden.
Organisasjonene som har deltatt i arbeidet er Zero, WWF, Natur og Ungdom, Sabima, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådene Landsforbund, Kvinner i Skogbruket, Fellesforbundet, Maskinentreprenørens Landsforbund, Treindustrien, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Kystskogbruket.
Observatører har vært Statsbygg, Skogkurs, NIBIO, NINA, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.
Vesentlige endringer
– I den nye standarden ligger flere store, konkrete endringer – samt en tydeliggjøring av ambisjonene på flere viktige felt. Den har blant annet økt fokus på framtidsskogen og skjerpede krav for å sikre artsmangfold og lokalt friluftsliv, sier Yngve Holth.
Her er de viktigste endringene:
- Krav om fem prosent avsetting av biologisk viktige områder på alle eiendommer over 1500 dekar.
- Økt vekt på friluftsliv i viktige friluftsområder gjennom blant annet hogstformer og flatestørrelse.
- Økt hensyn til hekkende fugl, reirplasser for rovfugl og tiurleik
- Forsterkede krav til operativ planlegging og konsultasjon av miljødatabaser.
- Tydeligere mål og tiltak for å øke andelen av lukket hogst og småflatehogst, som alternativ til flatehogst.
- Behov for ungskogpleie skal vurderes, og ungskogfelt skal følges opp for å sikre god vekst.
- Strengere krav til markberedning for å begrense avflekkingsareal.
- Presisering av at kantsoner til vann og vassdrag bredere enn 1 meter eller med årssikker vannføring skal ha en fullverdig kantsone og normalt skal stå urørt.
Standarden er viktig for å vare på og utvikle livsmiljøer for planter og dyr, spesielt sjeldne og truede arter. Dette gjøres allerede gjennom blant annet avsetting av nøkkelbiotoper, gjensetting av livsløpstrær og døde trær, kantsoner og hensyn til fugl.
Ny PEFC Skogstandard inneholder flere punkter enn før, totalt 30. Alle som utfører drift og hogst må gjennomgå særskilt opplæring om standarden.
Næringspolitisk sjef Yngve Holth og Marit Astrup sjekker forholdene ved turstien der det nylig er utført ei tynningsdrift.
På besøk hos skogeier Marit Astrup i Våler kommune i Glåmdalen får vi se hvordan tynningshogsten skånsomt er utført for å ta vare på Sætervegen som går gjennom hogstområdet. Lassbæreren har i størst mulig grad unngått stien, med unntak av noen nødvendige kryssinger. Et godt eksempel på friluftslivshensyn i standarden.
– For meg som skogeier er skogstandarden en del av et evig utviklingsarbeid i skogbruket, og den gir oss tydelige regler å forholde oss til. Forventningene fra samfunnet rundt oss er en viktig del av avveiningene vi gjør. Med standarden og sertifiseringssystemet er jeg trygg på at det som er viktig for samfunnet blir ivaretatt i min skog – både når det gjelder selve drifta og leveransen av viktige produkter som samfunnet har bruk for, sier Marit Astrup.
– For meg som skogeier er skogstandarden en del av et evig utviklingsarbeid i skogbruket, og den gir oss tydelige regler å forholde oss til, sier skogeier Marit Astrup, her sammen med Yngve Holth fra Glommen Mjøsen Skog.
Yngve Holth omtaler skogstandarden som et kompromiss mellom ulike hensyn.
– Vi er glade for at fått på plass avtalen etter bred deltakelse og en meget solid prosess gjennom to år. Forløpet er demokratisk, og det er en styrke for sertifiseringen. Når 15 ulike organisasjoner har blitt enige, er det resultat av en balansering av ulike hensyn, ønsker og behov, sier Holth.
I dette ligger det også at leveransen av trevirke til samfunnet skal opprettholdes.
– Behovet for dopapir, bleier og planker er like stort som før. Og fornybarsamfunnet gjør at vi trenger mer trevirke, ikke mindre, sier Holth.
Han legger vekt på at endringer tas inn i standarden i tråd med ny kunnskap.
– Slik tar vi stadig nye steg i vårt forbedringsarbeid. For å få til dette, er det helt essensielt at standarden revideres hvert femte år, sier Holth.
Registrerer at systemet virker
Han legger vekt på at systemet virker. For eksempel har skogeiere gjennom systemet satt av 70.000 nøkkelbiotoper.
– Kartlegging viser at det har vært en positiv utvikling i miljøtilstanden i norsk skog siden Norsk PEFC Skogstandard ble lansert i 2000. Det har blitt mer av viktige livsmiljøer som død ved, gammel skog, og store lauvtrær, og det er flere arter som har fått bedre status på rødlista enn motsatt, sier Holth, og viser til NIBIO og Artsdatabanken.
Opplæringen i den nye standarden gjelder både ansatte internt i Glommen Mjøsen Skog og entreprenørene som Glommen Mjøsen samarbeider med. Kurs i lukket hogst er gjennomført, og kursing av skogbruksledere pågår.
– Opplæringen skyter fart utover i mars, sier Holth.
Innfasingstiden for standarden er ett år. Uavhengige kontroll- og sertifiseringsorganer sjekker at standarden følges av skogbruket. Blant de som foretar kontrollene er Det Norske Veritas (DNV GL). Dette foregår på samme måte som med sertifiseringsordningene innenfor en rekke andre samfunnsområder.
Fakta om PEFC Skogstandard:
PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem. Norsk PEFC Skogstandard beskriver hvordan skogeiere skal forvalte og drive skogen. Skogstandarden er laget ut fra norske forhold etter internasjonale kriterier.
