Hopp til innhold
Erik Ødegård
Erik Ødegård, avdelingsleder for plan- og konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog, snakket om betydningen av livsløpstrær. Foto: Vegard Lien

Torsdag og fredag møttes fagfolk fra både forskning, offentlig forvaltning og ulike skogbruksorganisasjoner til seminar i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Holmen Fjordhotell i Asker.

Seminar om skogtaksering og planlegging

På programmet var ulike temaer innen skogtaksering, lukket hogst, planlegging og klima og miljø.

Det ble blant annet diskutert nye metoder for å vurdere boniteten, altså hvor godt skogen vokser på et gitt sted, ved å kartlegge skogen med laser fra lufta. I tillegg ble utviklingen av planleggingsverktøy på NMBU presentert.

Livsløpstrær skal kartfestes

En viktig programpost handlet om registrering av livsløpstrær, som er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet i skogen. Den ble holdt av leder for plan- og konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog, Erik Ødegård.

Ødegård gikk gjennom kravene Norsk PEFC Skogstandard stiller til livsløpstrær. Disse trærne skal settes igjen ved hogst for å sikre levesteder til arter som er avhengige av gamle, grove trær og døde trær.

Livsløpstre med spor fra hakkespett
Et dødt tre som er satt igjen etter hogst er bolig for mange arter som lever i skogen. Foto: Hans Haug

Standarden krever at man skal velge ut ti av de eldste trærne per hektar som skal stå igjen ved hogst. Det skal kartfestes hvor disse trærne er.

– Skogbruket har klare rutiner for registrering av livsløpstrær. Alt skal registreres på kart! slo Ødegård fast.

Lær mer og se filmsnutter: Derfor setter skogbruket igjen enkelttrær på hogstflatene

Erik Ødegård
Ødegård presenterte hvordan et nytt system skal gjøre at ulike aktører vet hvilke trær som er satt igjen i skogen for å bli gamle og dø av seg selv. Foto: Vegard Lien

Nytt system for bedre oversikt

Forskningsprosjektet SmartForest jobber med å utvikle et system som gir bedre oversikt mellom aktørene over livsløpstrær som er satt igjen, slik at man sikrer at de får stå i skogen helt til de dør av seg selv og råtner bort.

– Det er viktig at vi evner å beholde livsløpstrærne som nettopp livsløpstrær, for at de skal ivareta funksjonen de er tiltenkt å ha gjennom alle stadier av livsløpet – nemlig å styrke bevaring av det biologiske mangfoldet, sier Ødegård.

Den nye PEFC-standarden stiller krav om å opprette en sentral database for deling av informasjon mellom aktører, som skal redusere risikoen for skader på livsløpstrær.

– SmartForest har i samarbeid med skogbruket klart å etablere en struktur for deling av disse dataene, og samlet dem for å ha en enkel oversikt. Det skal finpusses, men det fungerer! Dette er nyttig og avgjørende for å sikre bevaring av de etablerte livsløpstrærne, konstaterer avdelingslederen.