Hopp til innhold
Skogbruket lanserer abisiøse løfter som forener bærekraft, verdiskaping og skogeiernes rolle som tålmodige forvaltere av en fornybar ressurs, sier administrerende direktør Gudmund Nordtun og styreleder Heidi Hemstad i Glommen Mjøsen Skog. Alle foto: Hans Haug

De åtte løftene ble offentliggjort på konferansen Skogløftet 2030 i Oslo 27. februar 2025. Heidi Hemstad, styreleder i Glommen Mjøsen Skog og Norges Skogeierforbund, la vekt på skogbrukets generasjonsperspektiv og lange forvaltningstradisjon da hun lanserte løftene.

– Vi lever i en urolig tid med krig og klimaendringer, en tid for raske endringer. Midt i dette står vi skogeierne – Norges tålmodigste forvaltere. Vi driver ikke skogen etter kortsiktig profitt. Vi investerer i dag for å høste om to og tre generasjoner. Vi pleier, høster og planter på nytt – for våre barnebarn, sier Heidi Hemstad til et bredt sammensatt publikum fra skogbruket, politikken og natur- og miljøorganisasjonene.

Les også: Politisk engasjement for aktivt skogbruk

Heidi Hemstad omtalte skogeierne som Norges tålmodigste forvaltere.

Skogbruket stilte sterkt opp på arrangementet, og Glommen Mjøsen Skog var representert med blant andre administrerende direktør Gudmund Nordtun.

– Løftene er ambisiøse, og forener bærekraft, verdiskaping og skogeiernes rolle som tålmodige forvaltere av en fornybar ressurs, sier Nordtun.

Nordtun legger vekt på at skogløftene vil styrke skogbrukets rolle som del av løsningen på klimaproblemene.

- Det vil kreve målrettet arbeid for at vi skal klare å oppfylle løftene, men det skal vi greie, sier administrerende direktør Gudmund Nordtun.

Her er de åtte løftene:

  • Vi skal plante minst ett nytt tre for hvert vi hogger.
  • Vi skal drive variert hogst.
  • Vi skal skape flere arbeidsplasser i distriktene.
  • Vi skal verne mer skog.
  • Vi skal beskytte urskogen.
  • Vi skal vise åpenhet om miljøarbeidet vårt.
  • Vi skal øke tilgangen på kvalitetstømmer.
  • Vi skal fortsette å ha én av Europas sunneste skoger.

Bak hvert løfte ligger konkrete tall, fakta og en tydelig retning.

Krever målrettet arbeid

Målene stiller krav til hvordan Glommen Mjøsen Skog og de andre skogeiersamvirkene og -selskapene skal jobbe framover.

– Dette er virkelig offensive løfter, og det vil kreve målrettet arbeid for at vi skal klare å oppfylle dem. Men det skal vi greie, sier Nordtun.

Løftene tar for seg hele omløpet i skogen – fra et tre blir plantet, og til hogst skal gjennomføres.

  • Planting: I dag planter norsk skogbruk nærmere 50 millioner trær årlig, og Glommen Mjøsen Skog står for over 16 millioner av disse. EU har som mål å plante tre milliarder trær innen 2030, og norsk skogbruk står klart til å bidra i det europeiske løftet.
  • Ungskogpleie: Skogbruket skal øke ungskogpleien, og slik gi økt tilgang på kvalitetstømmer. I dag gjennomføres ungskogpleie på 300 000 dekar ungskogpleie i året, hvorav Glommen Mjøsen Skog står for så mye som en firedel. For å kunne tilby enda mer tømmer av høy kvalitet i framtida, vil skogbruket øke innsatsen med 30 prosent fram til 2030.
  • Hogst: Skogbruket vil bruke mer varierte hogstmetoder. I dag driver vi i Norge lukkede hogstmetoder (andre metoder enn flatehogst) på 7 prosent av skogarealet. Skogbruket vil doble dette for å fremme et variert skogbilde og øke naturmangfoldet.

Næring i sterk utvikling

Nordtun legger vekt på at skogbruket har en betydelig samfunnsrolle.

– Vi er en næring i sterk utvikling, og som det er stor interesse rundt. Som viktig samfunnsaktør trenger vi å vise fram hvordan vi endrer oss og hvilke oppgaver vi vil ta på oss for å bidra i samfunnsutviklingen, sier han.

Når det gjelder ungskogpleie, er Glommen Mjøsen Skog allerede godt i gang med en sterk satsing. Glommen Mjøsen Skog utførte ungskogpleie på hele 77 600 dekar skog i fjor. Det er en økning på over 30 prosent for vår del.

– Vi skal med stolthet fremme at vi har og fortsatt skal ha én av Europas sunneste skoger, der så godt som 100 prosent av skogbruket er miljøsertifisert, sier Nordtun.

Heidi Hemstad sammen med prosjektdirektør Gjyri Helén Werp i Norges Skogeierforbund.

Les om alle de åtte løftene her

LØFTE 1: Vi skal plante minst ett nytt tre for hvert vi hogger.
I dag planter vi nærmere 50 millioner trær årlig, og vi kan plante enda mer. EU har som mål å plante tre milliarder trær innen 2030. Skogeierne i Norge står klare til å bidra til det europeiske løftet.

LØFTE 2: «Vi skal drive variert hogst»
I dag driver vi lukkede hogstmetoder på 7 % av skogarealet. Skogeierne vil doble dette for å fremme et variert skogbilde og øke naturmangfoldet.

LØFTE 3: «Vi skal skape flere arbeidsplasser i distriktene»
I dag sysselsetter skog- og trenæringen 22 000 mennesker. Skogeierne vil foredle mer av tømmeret her hjemme for å skape flere jobber, styrke lokalt næringsliv og flerdoble verdiskapingen.

LØFTE 4: «Vi skal verne mer skog»
I dag er 5,4 % av skogen vernet. Skogeierne vil tilby mer skog til frivillig vern for å nå målet om 10 %. Samtidig vil vi sikre at den aktivt drevne skogen forvaltes bærekraftig.

LØFTE 5: «Vi skal beskytte urskogen»
I dag er 1,8 % av skogen fri for synlige spor etter mennesker, og 20 % av denne er allerede beskyttet. Skogeierne vil bidra til at enda mer urskog sikres gjennom frivillig vern.

LØFTE 6: «Vi skal vise åpenhet om miljøarbeidet vårt»
I dag har vi satt av 70 000 nøkkelbiotoper – områder som er viktig for sjeldne og truede arter. Skogeierne skal være åpne om våre miljødata, avvik og tiltak for å ivareta naturverdiene i skogen.

LØFTE 7: «Vi skal øke tilgangen på kvalitetstømmer»
I dag gjennomføres ungskogpleie på 300 000 dekar hvert år. Skogeierne vil øke innsatsen med 30 % for å sikre mer tømmer av høy kvalitet i fremtiden.

LØFTE 8: «Vi skal fortsette å ha én av Europas sunneste skoger»
I dag er så godt som 100 % av norsk skogbruk miljøsertifisert. Skogeierne skal fortsette å drive et aktivt og klimatilpasset skogbruk, slik at vi sikrer en frisk og motstandsdyktig skog for fremtidige generasjoner.

Stor interesse rundt skogløftene på Oslo Event Hub.