Politisk engasjement for aktivt skogbruk

Skogløftet 2030 på Oslo Event Hub 27.02.25 var arenaen for lansering av næringens åtte ambisiøse løfter for de kommende fem årene.

På det allsidige programmet sto bidrag fra en rekke politikere – og også andre aktører fra skogindustri, fagbevegelse, natur- og miljøorganisasjoner og representanter for skogeierne.

Nils Kristen Sandtrøen fra Tynset tiltrådte som landbruks- og matminister i Ap-regjeringen 4. februar. Han har selv tatt initiativ til å få skogbruk inn på agendaen i løpet av de første arbeidsukene.

– Jeg tok selv initiativet til å starte dialogen, og er glad for vi fikk en skogdag sammen med dere i Norges Skogeierforbund nylig, og for å være her i dag. Så bra at vi er i gang med viktig samarbeid, sa Sandtrøen.

Balanserte løsninger

Han roste skogbruket for de offensive løftene, og trakk blant annet fram at målet er å doble andelen lukket hogst.

– Skogen har så mange verdier, og det er viktig å finne balanserte løsninger. Det er dere nå godt i gang med. Jeg har sterk tro på dialog mellom ulike interesser, noe denne dagen er et godt eksempel på, sa han.

Han var også opptatt av betydningen av mangfoldet av skogeiere i Norge.

– At eierskapet er spredt på så mange, med skogeiere som bor i distriktene rundt om i landet, er viktigere enn mange skulle tro, sa Sandtrøen.

Sandtrøen trakk til slutt fram betydningen av å gi ungdom innsikt i skogbrukets samfunnsnytte, og mangfoldet av jobbmuligheter som finnes der.

– Skogplanting er et godt eksempel på dette – det kan være en givende start. Under koronaen fikk vi verdifull erfaring med mulighetene for å tilrettelegge for plantejobb for ungdom gjennom Glommen Mjøsen Skog, sa han.

Jobbskaping, næring og klimaløsning

Sandtrøen var ikke den eneste ministeren på konferansen: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna åpnet programmet, og var naturligvis også opptatt av skogbruket som jobbskaper og verdiskaper.

– Skogløftet dere lanserer i dag og ungdomsløftet som vi jobber med, går hånd i hånd. Skogbruket tar i bruk mye ny teknologi, og har en bredde i arbeidsplasser og kompetansebehov som flere bør bli kjent med, sa Brenna.

Hun la vekt på skogbrukets betydning som næring og som klimaløsning.

– Skognæringa er helt avgjørende for bosetting, lokal næringsutvikling og industri. Bruk av skogen er en forutsetning for det norske velferdssamfunnet, sa hun.

Verdens mest bærekraftige skogbruk

Hun viste videre til at skogen tar opp en tredel av klimagassutslippene i Norge.

– Vårt mål er at vi skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk, sa hun.

Skogen er også vesentlig som arena for naturopplevelser. Brenna sa at skogbruket gjør skogene tilgjengelige ved tilrettelegging for friluftsliv og anlegg av skogsbilveger.

– Slik får flere oppleve det fantastiske skoglandet som Norge er. For egen del kan jeg si at når jeg har behov for å skulke livet som politiker og småbarnsmamma, da går jeg i skævven (skogen), sa Brenna.

Ukritisk definere krise

På programmet sto også politiske debatter og dueller. Stortingspolitiker Anna Molberg fra Høyre og Innlandet utmerket seg i paneldebatt om skogbruk og rammebetingelser.

– Det er mye snakk om naturkrise, nedbygging og mangel på urskog, men jeg tenker det er behov for å nyansere debatten og ikke ukritisk kalle alt for krise. Vi skal huske at av Norges areal er 44 prosent skog, 3 prosent er jordbruksareal, og 1,7 prosent er utbygd areal. Og 30 prosent av skogen er faktisk beskyttet på en eller annen måte, sa Molberg.

I paneldebatten fikk alle politikerne spørsmål om synet på flatehogst, ved bruk av skiltene hot or not. Her svarte samtlige hot, med unntak av Une Bastholm fra MDG.

God dialog i parterapi

Skogløftet var gjennomgående en arena for dialog. I programposten parterapi – bruk & vern møttes Jesper Stattin, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og Diana Eckert, leder for bærekraft og sertifisering i Viken Skog.

Jesper Stattin la vekt på å anerkjenne at man har ulike roller.

– Men jeg mener også at næringen må anerkjenne konsekvensene av skogbruk. Dette er naturinngrep, og flatehogst utraderer miljøverdier, sa Stattin.

Diana Eckert sa at hun erfarer at skogeierne bryr seg veldig mye om skogen og naturen.

– Jeg tror mange føler seg satt i bås og misforstått av motparten – til dels med vilje. De får høre at de bare er opptatt av penger, og kjenner seg ikke igjen i det. Selv har jeg jobbet med skogbruk i fire år, og har sett en sterk utvikling i miljøarbeidet. Men jeg mener at kritikerne ikke har hengt med, og ofte ikke anerkjenner de store forbedringene, sa Eckert.

Mangfoldig program

Her ser du glimt fra resten av konferanseprogrammet: