Skogeiere inviterte ungdommer til skogs

Disse ungdommene bor i et område der skog- og trenæringen står sterkt, med hjørnesteinsbedriften Moelven Østerdalsbruket som en viktig aktør på Koppang.

Da Midt-Østerdal skogeierområde i Glommen Mjøsen Skog inviterte med 10.-klassingene til skogs, satte skolene av en hel dag, slik at elevene kunne bli bedre kjent med næringen som er så viktig for lokalsamfunnet.

– Det er veldig bra å få en sånn dag ute i skogen. Mye artigere enn vanlig skole, sier Erik Myrvang og kompisene fra Stor-Elvdal ungdomsskole.

Vil gi unge kunnskap

Turen gikk til skogen til Christian P. Mathiesen i Tresdalen nord for Koppang. Han synes det er viktig å vise fram hvordan skogen forvaltes og drives til det beste for samfunnet nå og i framtida.

– Det er veldig positivt å ha med ungdommene ut hit. Det er kjempeviktig at neste generasjon har kunnskap om hvordan man driver skogen og hva skogbruk egentlig handler om, sier han.

Gjennom dagen fikk elevene høre om hvordan tømmeret som hentes ut fra skogen her blir brukt til alt fra byggematerialer til papirprodukter – og hvordan dette bidrar til å binde CO2.

Skogbruksleder Ole Sollien fortalte om et stort potensial i skogen.

– I Stor-Elvdal kommune hogger vi hvert år cirka 140 000 kubikkmeter skog, men skogen vokser med 220 000 kubikkmeter i året, sa Sollien til ungdommene og fortsatte:

– Hva betyr det? Det betyr at det blir mer og mer tømmer i skogen vår og at det er et potensial til å hente ut mer tømmer til nytte for samfunnet vårt, slo han fast.

Miljøhensyn i jobben

Hogstmaskinfører Martin Granlien fra GM Skogsdrift stanset hogstmaskina for å forklare ungdommene hvordan han jobber. På en dag i furuskogen her i Tresdalen hogger han rundt 200 kubikkmeter tømmer. Noen av stokkene skal til lokale trelastfabrikker like i nærheten.

– Det som ligger her skal til rett bort på Moelven Østerdalsbruket i Koppang, også har vi sylindervirke som er farga blått der, og det går opp til Alvdalsstolpen som produserer impregnerte stolper, forklarte Granlien.

Ungdommene fikk også vite hvordan hogstmaskinføreren tar miljøhensyn i jobben sin, blant annet ved å sette igjen livsløpstrær.

– De trærne skal få stå der livet ut, til de detter ned og råtner opp. Det gjør vi for insekter, fugler og andre arter som er avhengig av dødt trevirke, fortalte Granlien.

Ordførere på plass i skogen

Ordførerne Linda Otnes Henriksen (Ap) fra Stor-Elvdal og Linda Døsen Stubsveen (Ap) fra Rendalen, tok begge turen ut i skogen sammen med ungdommene.

Ordførerne fikk med seg gode innspill på hvordan skogpolitikken kan utvikles lokalt og nasjonalt av næringspolitisk rådgiver i Glommen Mjøsen Skog, Anita Ihle.

Hun satte stor pris på at ordførerne ville delta på skogdagen sammen med skoleelevene.

Les også: Ordførerne Linda&Linda stilte på skogdag og fikk med seg viktige budskap

Treet skal vokse i 100 år

Gjennom en aktiv dag fikk ungdommene et verdifullt innblikk i hvordan skogbruket jobber bærekraftig og langsiktig.

– Det er mye bedre å komme ut i skogen og se hvordan det foregår enn å lese i en bok om det, sa Mergim Danhoxha. Han og klassekameratene lærte mye de ikke visste om skogbruket fra før.

– Jeg pleier ikke å være i skogen, så det var mye nytt, forteller Pharinda Wachiraphongphan (15) .

På skogdagen fikk hun for første gang prøve å sette en skogplante i jorda, og hun fikk lære at skogeierne alltid må sørge for at det vokser opp ny skog etter hogst. Hvor lang tid det tar før den nyplanta skogen kan hogges igjen var en stor overraskelse.

– Det tar kanskje 100 år fra den lille planta jeg satte i jorda blir klar til hogst. Det er lang tid – jeg lever ikke lenger da! sier hun og ler.