Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har gått til sak mot Nordre Follo kommune og i tillegg krevd midlertidig forføyning for å få stoppet bygging av en skogsbilveg. Tidligere denne måneden orienterte vi om at Naturvernforbundet i Oslo og Akershus anket saken til lagmannsretten og at Norges Skogeierforbund erklærte partshjelp. Bakgrunnen for partshjelpen er at dette er et ekstremt viktig tema for skogbruket. Dersom bygging eller oppgradering av skogsbilveger skal utløse krav om reguleringsplan, vil i praksis hele oppgraderingen av skogbrukets vegnett stoppe opp.
28. februar avsa Eidsivating lagmannsrett sin kjennelse. Konklusjonen der er at anken forkastes. Altså at skogeieren ikke trenger å stoppe sin anleggsaktivitet. Saken har vært en stor belastning for skogeier, og vi er glade for at han også i lagmannsretten fikk medhold i saken.
For skogbruket er lagmannsrettens premisser veldig viktige. Lagmannsretten deler seg i et flertall og et mindretall, men begge kommer til at det ikke er krav om reguleringsplan. Lagmannsretten viser til ulike dommer og til juridisk teori, og er ikke i tvil.
I media vises det stadig til at en mindre gruppe jurister publiserer artikler der de har et annet standpunkt. I forbindelse med denne saken ble det bl.a. vist til rapporten fra 2020 som ble bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet (https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6411). Denne og andre artikler omtaler lagmannsretten på denne måten:
«Som tingretten viser lagmannsretten til at det i juridisk teori er lagt til grunn at reguleringsplan ikke er et krav for å gi tillatelse til tiltak som er unntatt byggesaksbehandling, og at manglende reguleringsplan for slike tiltak ikke kan benyttes som begrunnelse for å nekte tillatelse, jf. blant annet Innjord, Zimmermann side 306, og Tyrén, Plan- og bygningsloven, kommentarer til t§ 12-1 tredje ledd. Det endrer ikke lagmannsrettens vurdering at det fremkommer andre synspunkter i annen litteratur.»
Saken er ennå ikke rettskraftig.
