Opprinnelig hadde man i Norge bare bygningslover som gjaldt byene. På 60-tallet ble all bygging søknadspliktig uavhengig av hvor man var i landet, og etter hvert ble planverktøyene utviklet til å gjelde overalt. Men Stortinget har alltid vært tydelig på at tradisjonelt landbruk skal reguleres etter sektorlovgivningen og ikke etter plan- og bygningsloven (pbl). Derfor oppsto arealkategorien LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde) der det er skogloven, naturmangfoldloven osv. som skal styre arealbruken.
En del miljøer har tatt til orde for at dette må endres og at landbruket må finne seg i å bli regulert etter pbl. I og for seg er jo dette en grei debatt. Det er fullt legitimt å ta til orde for at Stortinget må endre loven på dette området. Men i stedet for å starte en demokratisk prosess, har et lite, juridisk miljø utviklet en lære om at plan- og bygningsloven faktisk kan regulere landbruk i LNF-områder – det er bare forvaltningen som ikke har fått det med seg.
Det er dette den pågående rettskonflikten i Nordre Follo handler om. Skogeieren har søkt om å få oppgradere en eksisterende traktorveg til bilvegstandard og supplere med litt nybygg. Etter en omfattende søknadsprosess der alle aktuelle miljøer har fått uttale seg, fikk han tillatelse til bygging i oktober 2022. Prosjektet ble både redusert og endret under prosessen, men det ble til slutt et veldig fornuftig vegprosjekt som gjør at tømmerressursen på eiendommen kan drives ut på en mer lønnsom og miljøvennlig måte enn før.
Spørsmålet om reguleringsplanplikt ved oppgradering av skogsbilveger er et ekstremt viktig spørsmål for skogbruket.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er sterkt engasjert i spørsmålet om pbl og landbruk, og har saksøkt Nordre Follo kommune samt gått til midlertidig forføyning mot skogeier. NOA fikk først medhold i dette før jul, og skogeier måtte stoppe arbeidet. Tingretten opphevet sitt opprinnelige vedtak 24. januar, og skogeier kunne gjenoppta byggingen. Denne avgjørelsen har NOA anket til lagmannsretten.
Det konkrete spørsmålet er om bygging av skogsbilveg ikke bare skal behandles etter landbruksvegforskriften, men at det også skal utarbeides reguleringsplan. En slik saksbehandling vil innebære at man får to parallelle forvaltningsprosesser med identiske formål, avveininger og høringsinstanser. I tillegg vil det påføre skogbruket betydelige merkostnader. Den konkrete saken handler i det vesentlige om ombygging av eksisterende veg. I og med at den vesentligste delen av investering i skogsbilveg på Østlandet nå består av oppgradering av eksisterende veg, er det ekstra dramatisk. En reguleringsplanprosess vil i praksis stoppe veldig mye av de nødvendige oppgraderingene fordi det da blir for dyrt.
Glommen Mjøsen Skog har fulgt denne saken tett og bistått skogeier gjennom prosessen. Spørsmålet om reguleringsplanplikt ved oppgradering av skogsbilveger er et ekstremt viktig spørsmål for skogbruket. Norges Skogeierforbund har derfor bestemt seg for å erklære partshjelp i saken.
Dersom vi skal kunne drive et lønnsomt og miljøvennlig skogbruk i fremtiden i et endret klima, må standarden på skogsbilvegene heves. En reguleringsplanplikt for slike tiltak, vil redusere disse nødvendige investeringene betydelig. Det er derfor viktig at dette prinsipielle spørsmålet blir bredt belyst i lagmannsretten.
Her leser du NOAs egen omtale av saken
Her er en omtale i Dagsavisen om saken
Og her leser du statsrådens svar på et spørsmål om et annet vegprosjekt i Oslo-marka
