Stine Tøndevold eier bynær skog på Lillehammer, den typiske nærskogen som «alle» har et forhold til og som brukes aktivt av mange hele året. Her er det gapahuk og akebakke, det går skiløype, barkeløype og stier gjennom skogen og mellom trestammene skimtes flere ramper og kurver til frisbeegolf.
– Se så lyst og luftig det har blitt her. Lyst både for meg som menneske og for trærne, sier skogeier Stine Tøndevold.
Skogen var nemlig blitt altfor tettvokst. Nå på seinvinteren har det foregått tynning for å gi trærne lys, luft og mer tilgang på næring.
Sol blant stammene: Tynningsmaskina har jobbet seg gjennom den tettvokste skog den siste uka. Målet var også å gjøre området mer tilgjengelig for publikum. Foto: Silje Ludvigsen
– Noe av det hyggeligste med å eie bynær skog er alle aldersgruppene som bruker skogen min. Om vinteren går de på ski med pulk her, griller og lager seg «boso» (sitteplass av bar, journ.anm) i sola. På sommeren kommer turgåere og folk med barnevogn, forteller Tøndevold.
– Barneskoleklassene er her hele året. Og så har vi en svært aktiv gjeng med frisbeegolfspillere, som bruker skogen til konkurranser og trening, forteller Tøndevold.
Ressurs: En lastbærer av litt mindre størrelse plukker med seg tømmeret som er tatt ut, en del kommer godt med som varme til neste vinter når Stine fyrer hjemme på garden. Foto: Silje Ludvigsen
Yrkestolthet: Anders Wottestad kjører tynningsmaskina for Kindlistuen og Dahl, i oppdrag for Glommen Mjøsen Skog. – Jeg tenker på at det er et turområde og prøver å få det til å se så pent som mulig ut, sier Wottestad. Foto: Silje Ludvigsen
Dialog og respekt
Dette er ikke det første tiltaket som Tøndevold og ektemannen gjør i skogen. For ikke mange år siden hogde de et større felt. Dialog med de ulike brukergruppene har hele tiden vært sentralt når noe skal gjøres.
– I forkant av denne tynninga har vi i samråd med Glommen Mjøsen Skog hatt god telefondialog med det lokale idrettslaget og frisbeeklubben. De legger videre ut grundig informasjon i sine medlemsgrupper på Facebook, der de sier noe om hva som skal gjøres, når det skjer og hvorfor det skjer med positivt fortegn, sier Tøndevold.
– Det viktige er å ha god dialog med dem som bruker området, slik at de respekterer mitt ståsted som skogeier, samtidig som vi klarer å finne gode løsninger sammen, understreker Tøndevold.
Frisbeegolfklubben leide fliskutter
Selv om skogen ligger bynært på Lillehammer, har Tøndevold opplevd lite konflikt med brukerne av skogen knyttet til hogst og andre tiltak som er gjort.
– Jeg har ingen negative opplevelser med det å være skogeier såpass tett på byen. Jeg tror det handler om hvordan vi har kommet hverandre i møte. Det er viktig å klare å lytte til hverandre, og la meg fortelle om hva som er behovet fra mitt ståsted og la dem fortelle om hva som er ønsker fra deres ståsted, sier Tøndevold.
Hun påpeker at dette selvsagt krever litt tid, og det blir noen runder med lokale idrettslag og foreninger for å finne ut av hvordan legge best mulig til rette for god bruk av området, parallelt med skogsdrift.
– Vi har hatt stor nytte av å ha gode skriftlige avtaler og ha en kontaktperson i de ulike brukergruppene, for noen ganger er det de selv som foreslår tiltak i skogen, forteller hun.
Mesterskapsløype: Godt samarbeid med lokale brukergrupper – der frisbeegolfklubben har hatt mulighet til å merke for eksempel ramper, i forkant av tynninga. I området det tynnes nå, har det vært mesterskap i frisbeegolf, og det er fortsatt viktig at det står igjen nok stammer for utfordringens skyld. Foto: Silje Ludvigsen
Frisbeeklubben har leid seg fliskutter, og i samråd med Tøndevold rydder de løyper eller tynner for bedre bane, mot at de frakter tømmeret til garden og kjører kvisten i fliskutteren. Flisa brukes for å utbedre lysløypa eller stinettet.
– Skriftlige avtaler med tydelige retningslinjer og leie av fliskutteren har vært en forutsetning – og det fungerer godt, sier Tøndevold.
Utfordrende løype, men ikke folkene
I området det tynnes nå, har det vært mesterskap i frisbeegolf, og det er fortsatt viktig at det står igjen nok stammer å få slynget disken rundt:
– Det skal ikke være for åpent eller for lett. De karakteriserer denne bana som den vanskeligste de spiller på, og de kjører jo store mesterskap her, nettopp fordi den er utfordrende, sier Tøndevold.
– Med såpass aktiv bruk av området, opplever du skader på skogen?
– Jeg har opplevd lite utfordringer med folk som tar seg til rette i skogen eller gjør ting som vi ikke setter pris på. Hvis det har vært et eller annet som ikke har vært ok, så har det ikke vært noe problem å ta kontakt sånn at de rydder opp etter seg, sier Tøndevold.
– For min egen del er jeg oppe her og går tur flere ganger i uka, får full fred og ro, selv om bor nært byen, sier hun.
Lærling: Tøndevold liker å følge med på og lære av de tiltakene som gjøres i skogen. Nora Stendahl er lærling hos Kindlistuen og Dahl og kjører lastbæreren. – Jeg vil bare understreke at jeg synes det er helt strålende at de bruker lærlinger til å gjøre tiltak i min skog. Det syns jeg som skogeier er kjempeviktig, sier Tøndevold. Foto: Silje Ludvigsen.
Lite tid til å være skogbruker
Tøndevold jobber som SLT-koordinator i Lillehammer kommune, som vil si knutepunkt for samordning av lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet for barn og unge. Hun arvet gården av faren sin og tok over for litt over 12 siden.
Skogeiendommen er totalt på 210 mål og mye av den ligger i en krans rundt bydelen Søre-Ål. Jorda er leid bort, men skogen driver de selv, med god hjelp fra Glommen Mjøsen Skog.
– Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å gjøre det som er lurt å gjøre eller burde ha gjort. Faren min hadde mer kompetanse i bunn, og driftet dette mye mer på egenhånd enn hva vi har mulighet til, sier Tøndevold
– Selv om vi er interessert i skogbruk, er jo ikke dette noe jeg driver med til daglig. Ved å bruke Glommen Mjøsen Skog, får jeg mer kunnskap om hvordan jeg kan drive mest hensiktsmessig. Jeg er nok en skogeier som er helt avhengig av et godt samarbeid med Glommen Mjøsen for å få til fornuftig drift av skogen og vite hva som skal gjøres når, sier Tøndevold.
Krever at man er tett på
Skogkulturleder Jørgen Lotten i Glommen Mjøsen Skog har administrert og fulgt opp tynningsdrifta. Lotten og Tøndevold var på befaring i forkant av drifta og ble enige om hvordan dette skulle løses:
– Det har vært tett oppfølging både før, under og etter drifta. Samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog har fungert kjempegodt, alt fra god informasjon og hjelp til å forstå innholdet i kontrakter, til hva som skal gjøres og hvorfor, forteller Tøndevold.
Skispor: Lillehammer kjent for å være en by for aktive folk. Skiløyper sørover starter i denne skogen. – Skilting og god informasjon er viktig hele veien, forteller skogkulturleder Jørgen Lotten fra Glommen Mjøsen Skog. Foto: Silje Ludvigsen
Lotten forteller at dette er en typisk drift som trenger ekstra oppfølging i løpet perioden den foregår, fordi den er bynær og området så aktivt brukt:
– Her er skiløyper og turstier inn i området fra mange kanter. Skilting og god informasjon er viktig hele veien. I tillegg prøver vi å tilpasse tidspunktet for drifta. Selv om det ikke alltid lar seg gjøre, prøvde vi her å unngå at maskinene gikk i ferie og helg, når det er mest folk i skogen, sier Lotten.
Plakat: Glommen Mjøsen Skog har i flere år hatt egne prosedyrer ved skogsdrift i bynære strøk og populære turområder. God informasjon er viktig. Foto: Silje Ludvigsen
Skånsom drift er nøkkelordet, og samtidig er det et poeng å vise fram aktivt skogbruk, mener skogeieren:
– Jeg tror det er kjempeviktig å vise folk at skogen drives. Her kan barneskoleklasser få kunnskap om skogsdrift på denne måten ved å være her i området når det skjer. Mange tror nok at skogen «bare står der», så det å kunne både se og lære av at man også må gjøre noe med skogen sin, det tenker jeg er viktig, sier Tøndevold.
Tre tips fra Stine til andre skogeier bynær skog som er mye brukt:
- Gjør skogen åpen og tilgjengelig for andre.
- Gå i dialog med aktuelle lag og foreninger, lag gode avtaler og legg klare føringer for bruken av skogen.
- Bruk Glommen Mjøsen Skog aktivt til hjelp, kunnskap og bistand, slik at ting blir håndtert på en riktig og god måte.
