Skolen i skogen i Solør

Av Marius Lippestad, Magasinet Skog

På Solør videregående skole, avdeling Sønsterud kan elevene velge å utdanne seg innen skogbruk. Internatskolen tar i mot elever fra hele landet som enten ønsker å fordype seg i skogbruk eller som vil ta maskinførerutdanning med påfølgende praksis.

Kontaktlærer på Vg2 Skogbruk, Sara Skybak, er utdannet biolog. Hun ønsker at elevene skal forstå skogen, ikke bare «jage kubikk».

– Vi skal utdanne fremtidsskogbrukere. Elever som ikke bare ser kubikk, men helheten i skogen.  Grunninteressen for de som begynner her er ganske ulik. Derfor er jobben min å hjelpe dem til å se hele bildet, hevder hun.

Mange muligheter i skogen

Hun sitter i et tomt klasserom. På andre siden av døra sitter fem-seks elever og øver på simulatorer. Disse simulatorene gir trening både i å kjøre hogstmaskin og lastbærer, før elevene slipper ut i skogen, hvor de virkelig får prøve seg i praksis.

– Tidligere var det nok mer vanlig at mange av de som gikk skogfag bare ville kjøre hogstmaskin. De senere årene har vi prøvd å utvide horisonten både for elevene vi har på skolen vår, men også i møte med ungdomsskoleelevene. Vi snakker nå om skogbruket i et større perspektiv. Som at trær er ressurser, skogbruksplanlegging og fotosyntese. Sønsterud er skolen i skogen, vi har alltid vært en skogskole. Jeg vil vise elevene hvilke muligheter som ligger i skogen både i form av friluftsliv, jakt, men også skogbruksplanlegging.

Sara forklarer at fjorårets friluftslivklasse hadde for få søkere, og at mange av de interesserte gikk over på skogbrukslinja. Til dem lagde hun et eget opplegg.

– De fikk gå inn i skogbrukslederrollen, og de utviklet seg som bare det. Samtlige av dem bestemte seg senere for å utdanne seg videre innenfor skogfag. Det artige var de utviklet veldig ulike interesser. En ble opptatt av foryngelse, en annen fattet stor interesse for bæreevne og størrelse på maskiner. Dette kom de frem til selv, gjennom at de fikk se helheten i skogbruket.

Vet hva de vil bli

Løpet på videregående skole er bygget opp slik at man i førsteklasse søker seg til naturbruk. Her gir vi input fra flere fagområder, og elevene får prøvd seg på ungskogpleie, jordbruk, prøvefiske, skredsøk og så videre. På Vg2 kan de velge å fordype seg i skogfag. I løpet av dette året må de bestemme seg for om de ønsker å gå ut som maskinførerlærling eller en mer teoretisk tilnærming gjennom studieforberedende studieforberedendenaturbruk. Velger de denne linja får de også generell studiekompetanse. Da kan elevene søke seg videre til høgskoler og universiteter.

– Noen elever vet hva de ønsker å bli allerede når de starter på skolen, mens for andre blir veien til mens de går. På vg1 får elevene innføring i manuell hogst. Her kjører de traktor med tømmerhenger. De får en innføring i aptering og tømmerreglement, ungskogpleie og planting. Det fortsetter de med i andre klasse, men da i større skala, forklarer Sara.

Gode holdninger

Skolen har tre lastbærere og en hogstmaskin. Elevene får prøve seg på tømmerdrifter selv. I et samarbeidsprosjekt med Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, får skogfagelevene mulighet til å følge tømmeret fra det hogges til det ender som endelige produkter.

– Vi jobber mye med gode holdninger til hele skogbruket. Elevene skal ha respekt for det de driver med. De skal ha et aktivt forhold til PEFC og skogloven. De må bevise for oss at de har respekt for lovverket og for maskinene før de får prøve seg i dem.

– Modningsprosessen er veldig forskjellig, men hos oss skal de se verdien i hele omløpet til en skog, fra frø, skogplantasjer, planting i skog med riktig proveniens og på riktig måte, aktiv ungskogpleie for å etablere den beste skogen, vi snakker blant annet mye om treslagsblanding, til at de driver med sluttavvirkning. Tanken er at de skal se hvor mye ressurser og omtanke som ligger bak et helt omløp, sier Skybak.

Skogen for alle

Sara er lokal. Hun er oppvokst fem kilometer fra skolen. Faren er skogbruker og skogeier. Mor har blitt kollega, for hun er også lærer på Sønsterud.

– Skogbruket har jeg fått fra bestefar og pappa. Skogbruksinteressen vokste gjennom biologistudiene. Da tok jeg noen skogfag samtidig. Det har vært en bratt læringskurve å begynne her som lærer, sier hun med et smil.

– Antageligvis litt fordi mamma var lærer her, så gikk jeg ikke her selv. Men sett utenfra, føler jeg at Sønsterud har utviklet seg mye på de ti årene siden jeg gikk på videregående. Mitt inntrykk den gangen var at alle hadde signalklær, tresko og løssnus. Sånn er det ikke lenger. Jeg tror at vi ved å se skogbruket i et større perspektiv har klart å tiltrekke oss flere personer, og at særlig flere jenter vil gå her. Man kan være jente, like jenteting, men samtidig bruke motorsag og kjøre hogstmaskin.

Foryngelse

Nærmest som bestilt kommer Clara Joahnsen og Madelen Sakserud inn døra. De går henholdsvis på vg1 og vg3. Madelen er lokal, mens Clara bor på internatet. Husker du Sara fortalte om en elev som hadde fattet stor interesse for foryngelse? Det viser seg raskt å være Madelen.

– Gjennom årene mine her, har jeg dyrket interessen for skogbruk. Det begynte egentlig i første klasse da det ble snakk om hogstklasser. Det bare slukte jeg! Det var der det begynte. Jeg har blitt langt over gjennomsnittet interessert i foryngelse. Hver gang vi skal ha oppgaver vil jeg gjerne gjøre noe på det temaet.

– Jeg synes det er veldig spennende å starte på et nytt løp. Se hva som fungerer og hva som ikke fungerer pluss hvilke faktorer spiller inn for om skogen klarer seg? Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg ville jobbe med. Om det er som skogkulturleder eller forsker innenfor foryngelse spiller egentlig ingen rolle, forklarer Madelen.

Godt miljø

Clara søkte seg til Sønsterud ettersom broren gikk her. Hun var usikker på hva hun ville bli. Men hun tenkte det måtte bli yrkesfaglig, og gjerne arbeid ute.

– Jeg elsker å kjøre traktor. Det er noe jeg gjør så ofte jeg har mulighet, smiler hun. Jeg bestemte meg for å reise hit på utprøving en dag hvor ungdomsskoleelever får muligheten til å se hvordan det er her. Jeg fikk høre elevenes erfaringer og bestemte meg fort for at her vil jeg gå.

–  Vi merker jo at vi går med en haug med gutter, men vi jentene blir veldig sammensveiset og vi får mange gode venner av begge kjønn. Så møter vi folk fra hele landet, sier Madelen.

– På større skoler har jeg inntrykk at det er større spenn mellom trinnene. Her er hele skolen veldig sammensveiset, sier Clara.