Da plan- og bygningsloven fikk sin moderne utforming, var hensikten at man skulle ha en samordnet plan-lov over hele landet. Samtidig hadde lovgiver ikke noen ambisjon om at det var nøyaktig det samme regelverket som skulle gjelde alle arealer. Den store arealkategorien LNF (landbruks-, natur- og friluftsområder) hadde sine spesiallover, og den grunnleggende ideen var at disse arealene skulle forvaltes etter disse lovene, som før. På mange måter kan man si at selve navnet på arealkategorien tilsier nettopp dette: Det var en samlebetegnelse på en arealkategori der tre ulike arealutnyttelser skulle eksisterere side om side.
Reiser prinsippielle spørsmål for skogeiere
Så lenge tiltaket man skal gjennomføre er et landbrukstiltak, skal tiltakene altså vurderes etter særlovgivningen og ikke etter plan- og bygningsloven. Parallelt med dette har det skjedd en stadig modernisering og harmonisering av regelverket i landbruket slik at eksempelvis søknadsprosessen rundt bygging og ombygging av skogsveger nå har blitt grundig og omfattende. For eksempel er kravene til konsekvensutredning nå den samme ved bygging etter landbruksvegforskriften som ved tiltak etter plan- og bygningsloven.
Foto: Johan Stubsjøen Storås
Dersom man skulle innført en reguleringsplanplikt ved bygging og ombygging av skogsveger, ville man altså for det første fått en byråkratisk og dyr saksbehandlingsform og dessuten fått en saksbehandlingsform som i innhold ville sammenfalle med behandlingen etter lanbruksvegforskriften. Ved at prosessene er sammenfallende og vurderingstemaene de samme, vil det ikke være sannsynlig at utfallet av disse to prosessene ville bli noe ulikt. En eventuell reguleringsplanplikt vil derved kun fremstå som en fordyrende og forsinkende dobbeltbehandling.
Søksmålet er anlagt som en rendyrket prinsippsak
og det er ikke anført noen som helst konkrete biologiske verdier eller annet som blir forringet ved byggingen.
Noen jurister, særlig konsulentfirmaet Holth & Winge, har gjort seg til talsmenn for en forenkling av historien og fremstiller det som om bygging og ombygging av landbruksveger foregår nærmest i et lovtomt rom. Det er disse strømningene som har vært bakgrunnen for søksmålet fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mot skogeieren i Nordre Follo. Søksmålet er anlagt som en rendyrket prinsippsak og det er ikke anført noen som helst konkrete biologiske verdier eller annet som blir forringet ved byggingen. Det er for øvrig heller ikke så rart. Anlegget er i hovedsak ombygging av eksisterende veg, og på en veg er det biologiske mangfoldet begrenset.
– Saken har reist viktige prinsipielle spørsmål for norske skogeiere og Glommen Mjøsen Skog har derfor valgt å engasjere seg sterkt i saken. Vi har derfor både medvirket til Skogeierforbundets partshjelp og opptrådt som sakkyndig i saken, sier næringspolitisk sjef Yngve Holth.
Anlegget er i hovedsak ombygging av eksisterende veg, og på en veg er det biologiske mangfoldet begrenset. Foto: Johan Stubsjøen Storås
Anken ble forkastet
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har ved dette ført saken i tre rettsinstanser, tapt alle og blitt idømt saksomkostninger i alle. Dette innebærer at det er fastslått at bygging og ombygging av landbruksveger skal behandles etter landbruksvegforskriften og at man ikke kan pålegges krav om reguleringsplan.
– Det er opplagt at denne avgjørelsen vil møte kritikk fra naturvernorganisasjonene. De vil fremstille det som at landbruksveger bygges i et salgs lovtomt rom og at Stortinget nå må på banen. Men det Høyesterett har tatt standpunkt til, er at de samfunnsmessige hensynene er ivaretatt gjennom det eksisterende regelverket. Det bygges svært lite ny skogsbilveg i Norge, men vi har et betydelig behov for ombygging. Dersom disse aktivitetene skulle bli pålagt en reguleringsplanplikt, vil det stoppe helt opp og mulighetene for et nyansert og moderne skogbruk vil bli redusert. Vi har derfor et håp om at lovgiver ikke begir seg inn på ren symbolpolitikk, sier Yngve Holth.
Høyesteretts kjennelse leser du her
Det bygges svært lite ny skogsbilveg i Norge, men vi har et betydelig behov for ombygging. Foto: Johan Stubsjøen Storås
