Debatten om skogbruk og ivaretakelse av naturskog går høyt for tida. Et av temaene som har vært på agendaen er behovet for grundigere kartlegging av naturskog. I denne sammenhengen er naturskog litt forenklet definert som skog etablert før 1940 og der det ikke er registrert noen form for inngrep eller behandling av skogen.
I februar ble det kjent at Klima- og miljødepartementet gir Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. Slik vi leser brevet, er det i første rekke eksisterende kartdata som Klima- og miljødepartementet nå har bestilt en sammenstilling av. Informasjonen som skal sammenstilles vil i stor grad måtte komme fra skogbrukets kartlegging av skogressursene og andre kartdata som eies av Landbruksdirektoratet og administreres av NIBIO. Vi undrer oss over at det er Miljødirektoratet som har fått oppgaven, og at det ikke er et samarbeidsprosjekt mellom de to – miljø og landbruk. Dette ville vært naturlig, da det er Landbruksdirektoratet som sitter med ansvaret for de kartdata som skal benyttes.
Bruke frivillig vern-ordningen
Vi er positive til at kunnskap om naturskog skal sammenstilles. Kartet som skal utarbeides i løpet av året, vil kunne være et godt bidrag for å finne fram til gammel skog med stort artsmangfold.
Det som deretter må skje, er at kartet brukes som utgangspunkt og kunnskapskilde for det videre arbeidet med frivillig vern av skog. Stortinget har vedtatt at ti prosent av den norske skogen skal vernes. Gjennom frivillig vern har skogbruket tilbudt vern av store områder, som er verdifulle for sjeldne og truede arter som lever i skogen. Hittil er 5,3 prosent av den norske skogen blitt vernet. De siste 10 årene har skogbruket vernet 300 kvadratmeter skog i minuttet! Og mer enn 600 nye områder, på mer enn 1 million dekar, ligger nå på vent.
Prioritere den gamle naturskogen for vern
Den senere tiden har oppropet fra opinion og forskere vært at det først og fremst er den den gamle skogen som må prioriteres for vern. Hva som skal vernes, er det miljømyndighetene og politikerne som bestemmer. Skogbrukets oppgave er å tilby arealer i tråd med det myndighetene etterspør. Miljømyndighetene har de siste årene prioritert skogarealer i lavereliggende og næringsrike områder med rikt artsmangfold. Det er ikke nødvendigvis her vi finner mest av den eldste naturskogen. For å hente ut verdien av dette nye kartgrunnlaget, er det avgjørende at myndighetene også prioriterer den gamle naturskogen for vern, og at de sikrer tilstrekkelig bevilgning til frivillig vern-ordningen. Slik blir det sammenheng i de politiske prioriteringene, og kart og terreng stemmer overens. Og slik når vi vernemålene i felleskap.
