– Dette er delvis gammel innmark og beite, og jorda er derfor svært god. Vi snakker om en bonitet fra G20 – G26. På det meste står det opp mot 80 m3/daa, forteller Christian Gjærum fra Mjøsen Skog.
På en grankledd åsrygg i Nordbygda i Øyer i Gudbrandsdalen, nærmest for et landemerke å regne og godt synlig for trafikken oppover E6, foregår det nå storhogst. Den tette granskogen på Lunkehaugen ble plantet av gardbrukere i området sent på 50-tallet. Målet var å produsere skog, mye skog.
ØYER: Lunkehaugen er den store skogkledde åsen som ses midt i bildet. Feltet rett ovenfor bebyggelsen ble hogd i vinter. Begge steder plantes ny skog til høsten. Foto: Christian Gjærum
Millioner kan råtne bort
– Det er viktig at denne skogen hogges nå. Ulempen med god mark er at det kan gå råte i skogen hvis den ikke hogges innen rett tid, sier Gjærum.
Christian Gjærum er skogbruksleder i Mjøsen Skog og står for den omfattende planleggingen av hogsten. Det skal tas ut 7000 kubikkmeter tømmer, fordelt på flere skogeiere. Råten har ikke meldt seg ennå, og det er derfor optimalt å hogge skogen nå.
– Dette utgjør store verdier for både skogeier og tømmerindustri som må tas vare på. De totale verdiene for samfunnet beløper seg opptil flere millioner, anslår Gjærum.
KUBIKKTUNG: Skog som plantes på gammel beitemark vokser godt. Foto: Christian Gjærum
Pilegrimsleden ikke stengt
Den populære Pilegrimsleden, eller Tjodvegen som den heter lokalt, går tvers gjennom den plantede skogen på Lunkehaugen. Hver sommer passerer pilegrimer fra hele Europa på vei til Trondheim. Derfor har Gjærum hengt opp varselplakater om skogsdrift, både på norsk og engelsk.
– Stien kommer ikke til å stenges. Det er mulig å passere, selv om det er skogsdrift i området, men folk må holde avstand til maskinene og være obs på at det foregår tømmerdrift i disse ukene, sier Gjærum.
Mange gravhauger og fredet sti
Pilegrimsleden på denne strekningen er fredet som kulturminne. I tillegg ligger det en samling gravhauger fra jernalderen øverst på Lunkehaugen. Det krever god planlegging og ekstra påpasselighet fra skogsmaskinene som arbeider i området.
– Jeg har hatt dialog med kultuminnemyndighetene helt siden planleggingen av hogsten startet. Hogsten i dette området skjer i samråd med dem, forteller Gjærum.
GRAVHAUGER: Området rundt gravhaugene ble på 50-tallet plantet igjen med gran. Foto: Christian Gjærum.
Grantrærne som ble plantet rundt kulturminnene vil også bli fjernet. Det er for å unngå at trær som står igjen skader gravhaugene ved eventuelle vindfall.
– Fylkeskommunen kommer til å sette i gang en skjøtselsplan for kulturminnene, slik at disse kan ivaretas helt fra ny skog plantes, sier Gjærum
SKÅNES: Trærne blir felt over stien for å unngå skade på Pilegrimsleden. I tillegg legges det klopper av granbar over stien, som maskinene bruker for å kjøre over på en skånsom måte. Foto: Christian Gjærum
Plantes ny skog
– Hogsten kommer til å bli synlig i landskapet og sikkert en stor forandring for mange, men da er det viktig å huske på at for 60 år siden var det nesten snaut her. Skogen ble plantet på det som var gammel innmark og beiter, med det formålet å produsere skog, sier Gjærum.
Etter at hogsten er ferdig, vil hjulspor pusses og veier settes i stand. Til høsten skal hele området plantes, også hogstfeltet nedenfor Lunkehaugen på 3000 m3 som ble hogd i vinter.
Hensyn til hekkeområde
– Det mest lauvrike og bratte området midt i Lunkehaugen settes igjen som livsløpstrær hvor fuglene kan hekke og insekter kan finne mat, sier Gjærum.
– I tillegg går det en bekkekløft i øst som vi ser fuglene foretrekker som hekkeområde, fremfor den ensartede granskogen som har vært på Lunkehaugen, forteller han.
Spørsmål om drifta? Ta kontakt med skogsbruksleder Christian Gjærum på telefon 95814664
