Ungskogpleie: Har du råd til å la være?

Publisert torsdag 23. februar 2023

Redigert tirsdag 4. juli 2023

– Det kan være snakk om store forskjeller på kvalitet og hva du får betalt for tømmeret om du har prioritert å gjøre ungskogpleie, sier Anne Guri Kløvstad, som er skogkulturansvarlig i Glommen Mjøsen Skog. – Skogeier bør egentlig stille seg spørsmålet; har jeg råd til å la være?

Behovet for ungskogpleie er stort over hele geografien. Mye buskas, konkurrerende vegetasjon, trær som står for tett er et vanlig syn i mange ungskogfelt.

– Vi er opptatt av å plante etter hogst og at nok planter overlever. Men skogen blir litt som barneoppdragelse – vi kan ikke slippe den ut av syne de neste ti årene og håper alt går bra, sier skogkulturansvarlig Anne Guri Kløvstad hos Glommen Mjøsen Skog.

Ungskogpleie er noen av klimatiltakene i skog med størst potensial for klimanytte. Skogskjøtselansvarlig Anne Guri Kløvstad hos Glommen Mjøsen Skog.

Mangel på kjennskap

Ungskogpleie fører til mer stabil og sterk skog som vokser bra, som binder mer CO₂ og på sikt gi en skog med bedre kvalitet og godt betalte tømmerdimensjoner.

Skogbruksleder Ketil Engen i Gjøvik tror varierende kunnskap om hvordan ting henger sammen kan være noe av forklaringen på etterslepet på ungskogpleie.

– Jeg tror mye handler om at mange skogeiere ikke kjenner godt nok til hvor mye ungskogpleie faktisk har å si for stabiliteten og kvaliteten på framtidsskogen, sier skogbruksleder Ketil Engen.

– Du ser jo tydelig på skogens kvalitet om den er stelt eller ikke. Det koster noen kroner i dag, men det er få andre investeringer i skogen som har så god avkastning på sikt, sier Engen.

Skogbruksleder Ketil Engen i Gjøvik. Foto: Jon Braastad

Skogfond og tilskudd

Og regnestykket kan bli ganske hyggelig ettersom skogeier kan bruke penger stående på skogfond med skattefordel til å betale ungskogpleie.

Det gis vanligvis tilskudd på 30-40 prosent (avhengig av kommune) på grunn av klimanytten av ungskogpleie. Landbruksdirektoratet skriver følgende på sine nettsider:

Ungskogpleie er noen av klimatiltakene i skog med størst potensial for klimanytte. Ungskogpleie som klimatiltak bidrar til mer tilvekst i skogen og økt CO₂-opptak, skriver Landbruksdirektoratet. I tillegg gir det bedre virkeskvalitet, og mer og flere treprodukter med lang levetid, som kan erstatte mindre klimavennlige byggematerialer og produkter.

– Ordningene er såpass gunstig, og resultatet har såpass mye å si for det du skal hogge i framtiden at skogeier egentlig bør stille seg spørsmålet; har jeg råd til å la være? sier skogkulturansvarlig Kløvstad.

Større lauvtreandel i ny standard

I ny PEFC Norsk Skogstandard som trer i kraft i mars er det lagt vekt på at skogen skal skjøttes og at det skal gjøres ungskogpleie, forteller leder for kvalitet og miljø Andreas Holen i Glommen Mjøsen Skog:

-Skogstandarden har klare intensjoner om å sikre skogens produksjonsmuligheter for framtida. Flere krav er rettet mot nettopp dette, forteller Andreas Holen.

– Kravpunktet «Langsiktig virkesproduksjon» sier at ungskogfelt skal følges opp, for å sikre god vekst og rask etablering av ny skog etter hogst. Formålet er å sikre framtidige muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand av naturlige treslag og grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder.

– Som skogeier har en derfor et klart ansvar for oppfølging av ungskogen på eiendommen, sier Holen.

I ny PEFC-standard skal det legges til rette for en vesentlig lauvtreandel ved foryngelse og ungskogpleie, forteller fagansvarlig for skogskjøtsel, Sverre Holm, i Glommen Mjøsen Skog:

-Det vil si at vi setter att løv som utfyllingstre (som et alternativ til manglende bartre), og bruker samme treavstand som gran og furu ellers. Lauv samles fortsatt i små grupper, men i tillegg i større grad enkeltstående trær enn vi har gjort før, sier Holm.

Meld inn behov tidlig

Glommen Mjøsen skog hjelper deg å komme i gang og det er gratis befaring for å vurdere ungskogfeltet. Ungskogpleie kan skogeier enten gjøre selv eller få bistand fra Glommen Mjøsen Skog.

I 2023 øker vi bemanningen innenfor ungskogpleie og behov kan meldes inn allerede nå for å sikre at tiltaket settes i gang så tidlig som mulig etter at vinteren er på hell. Ta kontakt med din skogbruksleder her.

God mark krever minst to ryddinger

Ungskogpleie utføres vanligvis med motorryddesag når trærne er mellom én og fem meter høye.

Trær som vokser for tett eller trær som ikke er det treslaget du ønsker å satse på skal fjernes, slik at det står igjen 150-250 framtidsstammer per dekar.

Dersom trærne står i god mark, må det gjøres ungskogpleie minst to ganger gjennom treets levetid.

Da kan det ofte være nødvendig å gå inn og lauvrydde rundt trærne seks år etter planting, deretter gjøre en siste avstandsregulering 14 år etter planting.

I områder med mye elgbeiting av furu, bør man vente med siste avstandsregulering til trærne er over elghøyde.