Benedicte Lund, fylkesordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Østfold
- Skogbruk er en balanse mellom mange interesser. Tradisjonelt har tømmer som råvare og verdiskaper i distrikts-Norge vært viktigst. Hva er ditt budskap til skogbruket nå foran valget i høst?MDG er svært positive til skogbruksnæringa som sådan! I lys av Montrealavtalen og stadig økende fokus på et eskalerende tap av naturmangfold og arters leveområder er vi opptatt av at moderne bærekraftig skogbruk må vise i praksis en god balanse mellom hensyn til biologisk mangfold, klimaeffekt av næringens driftsmetoder og hensynet til folkehelse og friluftslivsinteresser i større grad enn det vi har sett til nå, i tillegg til sin hovedoppgave som jo er å sikre mangfoldig råstoff til ulike produkter og kvaliteter som kan og bør lages av trevirke.
- Skogbruk er en konkurranseutsatt næring. Vi leverer råvarer til verdikjeder som jobber i et verdensmarked uten vesentlige handelshindringer. Effektiv logistikk er viktig. Hvilken plass mener du er det offentliges og fylkets rolle i dette bildet?Det offentliges rolle i å bidra til å redusere handelshindringer og logistikkutfordringer er å vedlikeholde veinettet godt nok til å tåle tømmertransport, samt å sikre kapasitet på toglinjer for tømmer på tog. Videre har fylket virkemidler for å bidra til økt lokal og regional videreforedling slik at fraktbehovet reduseres.Mindre eksport/handel med trevirke som kubikkvare og mer videreforedling og innovasjon av ulike kvaliteter lokalt vil kunne gi vesentlig høyere verdiskaping, og redusere transportbehovet.
- «Det grønne skiftet» forutsetter forvaltning av natur og bruk av naturressurser. Hvor står du i grenselinjen mellom vern og bruk?Norge har forpliktet seg til å verne 30% natur, og det målet står vi langt unna i dag. Frivillig vern-ordningen er under press med for lite avsatte midler. Svært mye av skogsarealet vi har i dag har vært hugget minst én gang. Det som er igjen av naturskog, gammelskog og urskog må i stor grad vernes. De arealene som preges av å være relativt fattig på biologisk mangfold og som er plantet tett og ensartet har ingen verneverdi. Her bør det gjennomføres hogst, gjerne flatehogst, og gjennomføres nyplanting etter prinsipper om større artsmangfold.Av hensyn til et fremtidig robust skogbruk, robust mot tørke, vindfall, sykdom og andre skader er riktig sammensetning av treslag og større variasjon i alder viktig. Samtidig er mange områder med verneverdier avhengige av noe avvirkning for å beholde nettopp de verdiene som lå til grunn for vernet.Særlig artsrike områder med høy produksjonsevne er særlig viktig å verne. Det er også viktig å opprette/opprettholde korridorer for artenes migrasjon mellom populasjoner for å opprettholde nødvendige leveområder og livsgrunnlag.
- Skogbrukets produksjonsarealer er tilgjengelig for alle til enhver tid gjennom Allemannsretten. Utfordringen er da at kritikk også lett funderes i enkelthensyn og enkeltperspektiv mens næringen forholder seg til omforent sertifiseringskrav som balanserer hensynene. Hva er ditt inntrykk av utøvende skogbruk i dag?Sertifiseringskravene er viktige å oppfylle og er heldigvis under jevnlig oppdatering. Kravene må evne å ta opp i seg samfunnsutviklingen og det synet som råder i hvordan skogen og naturen kan og bør forvaltes. Skognæringa har jo ansvaret for å ta vare på vår felles natur og alt liv som lever der, så det må tas på alvor.Friluftsliv og rekreasjon står sterkt hos folk i Norge og når skogsområder, særlig nær der folk bor, blir sterkt forringet som ved store hogstfelt, så oppleves det dramatisk for dem som bruker området og har gjort det et langt liv. Det store fokuset vi ser fra media og politikere i stadig større grad nå vil være nødvendig å ta med inn i videreutviklinga av skognæringa, for å i større grad sikre stier, nærnatur og andre rekreasjonsverdier.Skogbrukets noe ensidige fokus på volum og effektiv hogst og transport bør etter mitt syn utvikles mer i retning av uttak av ulike kvaliteter med tilhørende produktutvikling, i samspill med tilretteleggelse for opplevelsesnæringer, opprettholdelse av naturverdier og verneavtaler.
- Rovviltpolitikken er full av konflikt. Fylket er viktig som forvaltningsansvarlig, fordi de utnevner de regionale rovviltnemndene. Når bestandsmål er nådd, er det disse nemndene som fastsetter kvoter for uttak. Hva er din mening om dagens rovviltpolitikk og ulveforvaltningen spesielt? Store deler av Glommen Mjøsens område er innenfor den såkalte ulvesona.Jeg sitter selv som nestleder i rovviltnemda, region 4, som jo utgjør halvparten av «ulvesona». MDG mener at rovviltnemdene bør erstattes av fagorgan uten politikere. Vi mener at bestandsmålene bør økes, da de på ingen måte representerer levedyktige bestander, særlig dersom svenskene øker sine uttak. Vi mener dessuten at våre naturområder i større grad må få gjenspeile hele økosystem der rovdyra har en naturlig rolle.Skognæringas egne interesse i rovdyrforvaltningen handler i stor grad om jakt-rettigheter, og det mener vi at må underlegges hensynet til rovdyra. Jakt kan utøves der det er et høstbart overskudd, selv med levedyktige rovdyrpopulasjoner. Å ta ut rovdyra for å sikre jaktutbytte er ikke riktig mener vi.Jeg ønsker å prøve ut en ordning der skogeiere får tilbud om en erstatningssum mot nedgang i jaktbar bestand der det er rovdyr, i en overgangsperiode. På samme måte som landbrukets bortfall av beitepraksis må kompenseres når det gjøres politiske vedtak som gjør det vanskelig å drive med tradisjonelle drivsformer. Opplevelsesnæring knyttet til rovdyr er lite utviklet i Norge og kan ha potensial om det tilrettelegges riktig. Slik landbruket i større grad utvikles i den retningen.
- Skogbruk i Norge er et småskalaskogbruk. Det er ca 125.000 eiendommer i Norge og gjennomsnittsstørrelsen er ca 560 dekar. Dette gir ikke grunnlag for jevn, årlig aktivitet på den enkelte eiendom. Glommen Mjøsen og samvirkeorganisasjonene har en viktig rolle inn mot en verdikjede/industri som er helt avhengig av jevn tømmerstrøm for å være konkurransekraftig. Hvilke tanker gjør du deg rundt eiendomsstruktur og verdiskaping i norsk skogbruk?Det er rasjonelt og effektivt å organisere skogsdrift gjennom organisasjoner som deres. Samtidig er det en mulig effekt at kjennskapen og bevisstheten omkring de enkelte skogeiendommenes egenskaper og verdier forringes når det ikke lenger er eier selv som drifter skogen. Interessen for å ta vare på kan svekkes og blir overlatt til skogselskapet og entreprenørenenes kompetanse om regelverk og næringas egen utvikling av retningslinjer og praksis.Jeg er glad for det jeg opplever som fornyet interesse for hvordan skogbruket har utviklet seg slik at vi får denne offentlige viktige debatten. I den samtalen inngår både skogselskapenes og skogeierens stemmer i tillegg til myndigheter og «folk flest». Det er bra for å forvalte vår felles natur godt i det lange løp mener jeg.
- Jernbane og spesielt Kongsvingerbanen og Solør/Rørosbanen er helt sentrale livsnerver for skogbruket. Kongsvingerbanen er godsbane nr 1 ut av landet og kapasiteten er sprengt, mens det har vært snakket om elektrifisering av Solør/Rørosbanen i mange år. Hvordan kan disse prosjektene rykke opp i prioritet?Jeg kjenner ikke spesielt de to jernbanestrekningenes kapasitet og driftsutfordringer, men er generelt opptatt av å sikre jernbaneinfrastruktur godt nok til å håndtere store mengder gods på bane fremfor på vei. Dette er godt forankret i partiets syn.
- Tre er en fornybar ressurs og et bærekraftig materiale som erstatter produkter av olje. Skogbruk har dermed en vesentlig rolle i det grønne skiftet. I Norge i dag avvirker vi i underkant av 50 prosent av tilveksten i skogen, og med bedret skogkulturarbeid kan vi øke tilveksten betraktelig. I lys av dette, hva tenker du om omfanget av skogbruk i Norge i årene framover. Vi ber deg om å velge ett av svaralternativene. Du kan i tillegg begrunne svaret.
-
- Vi trenger å drive mer skogbruk i Norge.
- Vi trenger å drive skogbruk på nivå med i dag.
- Vi trenger å drive mindre skogbruk i Norge.
Jeg mener at skogbruket bør differensieres tydeligere med fokus på å få til vesentlig mer vern, både mot nedbygging og mot store inngrep som gir reduksjon i biologisk mangfold. Samtidig bør det kunne drives med fokus på høyere effektivitet og rasjonell drift på areal som er lettdrevet og artsfattig.
Store skogsbestander preget plantasjer med ett treslag kan med fordel driftes effektivt videre. På slike areal kan gjerne produksjonen økes.
Generelt ellers mener vi i MDG at verneverdier og kartlegging av biologisk mangfold må gjøres av fagpersoner uten bindinger direkte til næringsutøvelsen. Vi mener videre at effekt av klimagassutslipp fra skogbunn og dødt virke etter hogst er sterkt underkommunisert. Videre er det sterkt beklagelig at næringa er rigget slik med tanke på utstyr og personell at hogst foregår hele året, også i hekke og yngletida. Til slutt så er det for mange eksempler på at selv næringas egne krav og sertifiseringsordninger ikke er tilstrekkelig for å sikre dyre- og planteliv og vern av viktige naturområder.
Dette er spørsmål som jeg er glad for at nå settes på dagsorden både av media, miljøorganisasjoner, myndigheter og hos næringa selv.
Jeg tror rett og slett jeg ikke kan (eller egentlig vil) svare 1, 2 eller 3 på dette spørsmålet fordi det avhenger helt av hvordan driften blir fremover, jmfr mine øvrige svar.
Vi kan ikke ta ut mer tømmer, til tross for tilveksten, om vi ikke gjør mer av de øvrige tiltakene jeg mener er nødvendig. Å fortsette uttak som nå har samme svar, og å ta ut mindre hjelper egentlig heller ikke om vi ikke evner å la riktige bestander stå. Men vi KAN ta ut mye mer om vi gjør det rett og ivaretar de øvrige hensynene.
Og forøvrig synes jeg jo dette er et spennende prosjekt:
https://www.biodiversitycredits.se/swedish-version/