Busk og kratt, konkurrerende vegetasjon, og trær som står for tett er et vanlig syn i mange ungskogfelt. Ungskogpleie innebærer å ta ut overflødig vegetasjon og kvalitetsmessig dårlige trær for å få en stabil og god framtidsskog.
Ungskogpleie er avgjørende for verdien på skogen din
Hans Haug
Kommunikasjonsrådgiver / digital markedsfører
Guro Breck
Leder kommunikasjon og marked
Publisert
Redigert
Ungskogpleie kan utføres nesten året rundt, og utover høsten ligger forholdene godt til rette. – Ungskogpleie gir bedre vekstforhold til de beste trærne, sikrer framtidig tømmerkvalitet og gir gevinst for klima. Nå er det god timing for å kontakte oss og bestille ungskogpleie, sier skogkulturleder Ivar Eriksmoen i Glommen Mjøsen Skog.
Ungskogpleie fører til mer sterk og solid skog som vokser bra, som binder mer CO2, og vil på sikt gi en skog med bedre kvalitet og godt betalte tømmerdimensjoner. Med klimaendringene blir ungskogpleie enda viktigere, slik at en får skog som står stødig mot vær og vind.
Ungskogpleie utføres vanligvis med ryddesag, og kan enten gjøres av skogeier sjøl eller ved å kontakte Glommen Mjøsen Skog. Ungskogpleie bør gjøres når trærne er mellom én og fem meter høye.
– Vi har dyktige mannskaper og kapasitet til å ta ungskogpleie utover høsten og vinteren så lenge forholdene ligger til rette for det. Ungskogpleie kan utføres store deler av året, det er bare djup snø som er til hinder for det. Husk at høsten er godt egnet, når det er mindre løv, sier skogkulturansvarlig Anne Guri Kløvstad i Glommen Mjøsen Skog.
Behovet for ungskogpleie er stort i alle deler av Glommen Mjøsen Skogs geografi. For å bestille ungskogpleie, tar du kontakt med skogbrukslederen i ditt område.
Ivar Eriksmoen er skogkulturleder i Solør, og administrerer ungskogpleie som det er kommet inn bestilling på i hans område. Han har nå mannskaper i full aktivitet med ungskogpleie.
– Mange skogeiere gjør ungskogpleie i dag, men vi ser at det er noen som har fått litt for stort etterslep og går glipp av de store fordelene en velpleid skog gir, sier Eriksmoen.
Kløvstad og Eriksmoen minner om at det er god økonomi i å gjøre ungskogpleie.
– Skogeier kan bruke midler som skogeier har på skogfond med skattefordel til dette tiltaket. Dessuten gis det vanligvis tilskudd fra kommunen på 30-40 prosent, avhengig av kommune, på grunn av klimanytten av ungskogpleie. Med disse mulighetene får skogeier dekket opptil 70-80 prosent av kostnaden. Skogeier bør spørre seg: Har jeg råd til å la være? sier Anne Guri Kløvstad.
