Hopp til innhold
Henning Solberg, Emma Kristin Ramfjord Solberg (på hest) og Jeanette Kristin Ramfjord Solberg.
Henning Solberg og Kristin Ramfjord Solberg ble skogeiere da de kjøpte seg gård for å drive med hest. Her med datteren Emma på ryggen til dressurhesten Ray Tano, en tysk Rhinelander. Foto: Thea Sætra

– Det var en positiv overraskelse! sier Henning Solberg på gården Vestre Grøtthaug på Raufoss, etter å ha fått den gledelige beskjeden.

Fra byliv til skogbruk

Han og kona Jeanette Kristin Ramfjord Solberg er relativt ferske skogeiere. I 2017 var de lei av å bo i Oslo, og ville flytte på landet og drive med hest. Med gården de kjøpte fulgte både jord og skog.

– Det har jo vært en slags drøm. De fleste er vel kanskje ute etter et småbruk, men for vår del begynner det å bli større dimensjoner nå, sier Solberg.

Til sammen har de nå 400-500 mål skog, som i Toten-målestokk er ganske stort. Mulighetene har nemlig dukket opp til å ta over først den ene nabogården og i vinter også den andre nabogården, som opprinnelig hørte til Grøtthaug. I skogen som fulgte med var det ikke gjort skogpleie på lenge.

Ble anbefalt ungskogpleie

– Da tok vi en runde på eiendommen med skogbruksleder Bård Bjørgo, og den befaringen var både en bevisstgjøring og en opplæring for oss, forteller Solberg.

– Vi fikk råd om hvor det burde gjøres ungskogpleie og gode forklaringer på hvorfor det lønner seg. Det var en aha-opplevelse! Der det ikke var gjort noe sto bjørketrærne tett inntil grantrærne og gjorde det vanskelig for dem å vokse, sier Solberg.

Han hadde fått med seg konkurransen til Glommen Mjøsen Skog, men var ikke egentlig klar over at han var med i den. Så dette var en skikkelig overraskelse, og en premie som kommer godt med når det skal gjøres så mye ungskogpleie.

Hyggelig overraskelse

På gården Brynjulvsrud i Sør-Odal er Håvard Brynjulvsrud like overrasket og glad. Han er den andre skogeieren som ble trukket ut som vinner.

Håvard Brynjulvsrud
Håvard Brynjulvsrud på Skarnes har bestilt mye ungskogpleie i vår. Å vinne gratis ungskogpleie var en fin overraskelse. Foto: Privat

– Er det sant! Det var veldig moro! sier Brynjulvsrud når han får nyheten.

Han er utdannet skogbruker og har en stor interesse for skog.

– Jeg har jobbet med skog hele livet, både privat og utenom. Jeg er opptatt av alt med jakt og friluftsliv, jord og skogbruk, forteller han.

Opptatt av skogens framtid

Gården har vært i familien i flere generasjoner og har i underkant av 1000 mål skog. Brynjulvsrud er opptatt av å forvalte skogen som en varig verdi, og i vår har han bestilt rundt 150 dekar ungskogpleie av Glommen Mjøsen Skog.

– Ungskogpleie er veldig viktig, for det danner grunnlaget for framtidig bestand og for senere behandling med tynning og alternative hogstformer til flatehogst. Ungskogpleie er vesentlig for et stabilt godt bestand gjennom vekstløpet, slår han fast.

Da han bestilte ungskogpleie i april, spøkte han med skogbruksleder Olli Andreas Gjems at han skulle vinne i konkurransen, og jammen ble det slik.

Nå får han 20 dekar ungskogpleie helt gratis. Jobben gjøres av Glommen Mjøsens Skogs dyktige mannskaper i tråd med Norsk PEFC Skogstandard.

Ungskogpleie lønner seg

Den som ikke vant i konkurransen kan trøste seg med at å investere i ungskogpleie gir gevinst uansett.

Det er et av de mest lønnsomme tiltakene en skogeier kan gjøre i skogen sin, og med statlige støtteordninger kan en stor del av kostnadene dekkes.

Din lokale skogbruksleder stiller gjerne til gratis befaring og gir deg råd om stell av skogen.

5 gode grunner til å gjøre ungskogpleie

  1. Trærne vokser raskere og får bedre kvalitet når du fjerner de trærne du ikke ønsker i skogen.
  2. Større trær og bedre kvalitet betyr bedre betalt for tømmeret i framtiden.
  3. Du får lavere driftskostnader ved senere tynning og hogst fordi det er færre og større trær.
  4. Raskere vekst gjør at skogen binder mer karbon. Derfor er ungskogpleie et viktig klimatiltak. Dessuten gjør bedre kvalitet på trevirket at bygg og produkter av tre får lenger levetid.
  5. Skogen din blir mer robust fordi trærne får bedre plass og dermed en større rot. Da tåler de snø og vindbelastning bedre.