Innlegg: Den viktige nærskogen i Klukhagan
Hogsten i Klukhagan i Hamar er i avsluttende fase – et oppdrag vi i Glommen Mjøsen Skog har utført på vegne av grunneierne Hamar kommune og Børstad gård. Det har vært stor interesse for arbeidet, noe vi har full forståelse for. Dette er et svært viktig turområde for mange innbyggere i Hamar.
Nettopp derfor har vi anbefalt lukket hogst framfor vanlig flatehogst. Valg av hogstform og andre praktiske forhold er gjort av grunneierne Hamar kommune og Børstad gård etter tett dialog med oss som faginstans og utførende part. Det er lagt opp til lukket hogst på 100 av 130 dekar – det vil si alle deler hvor lukket hogst er forsvarlig. Glommen Mjøsen Skog foreslo også at det etter hogsten plantes eik på et felt i Hamar kommunes del av skogen. Dette gir økt variasjon i skogen, og skaper en lysere og trolig mer spennende nærskog for brukerne av Klukhagan. Kommunen stilte seg raskt bak forslaget. Vi har hatt et svært gledelig og godt samarbeid med de to grunneierne gjennom prosessen.
Vi i Glommen Mjøsen Skog har en viktig oppgave med å informere om hogsten, og forklare hva lukket hogst er. Norsk skogbruk er sertifisert etter ny norsk PEFC Skogstandard, som trådte i kraft 1. mars 2023. I henhold til standarden skal det tilstrebes å bruke lukket hogst i friluftsområder som er mye brukt, særlig tett på byer og i tettbebyggelse. Lukket hogst er en hogstform vi kommer til å benytte mer i årene som kommer.
Lukket hogst innebærer at man ikke tar ut alle trærne ved hver hogst, og det legges til rette for rekruttering og vekst av nye trær. Ved bruk av lukket hogst over tid, får man en skog med trær av ulik høyde og alder.
Når det i Klukhagan er etterspurt å ta hensyn til ulike høydesjikt, artsblanding og ulike trearter, så er det nettopp dette vi oppnår ved lukket hogst.
Ved lukket hogst er det nødvendig å utføre hogst oftere enn ved flatehogst. Skogsmaskinene må inn i området med jevne mellomrom etter hvert som nye trær blir hogstmodne. Stikkveiene som nå er etablert, vil i så tilfelle bli gjenbrukt.
Mange hensyn og viktig råvare
Ved hogsten i Klukhagan har vi altså unngått åpne hogstflater så langt det lar seg gjøre. Skogen forvaltes ut fra en rekke hensyn: Natur, friluftsliv, ressursutnyttelse og generasjonsperspektivet.
Tømmeret fra denne hogsten leveres til Moelven Mjøsbruket på Biri, og blir til kledning, limtre og andre former for skurlast (plank). Massevirket – det som ikke er egnet som skurlast – går til Borregaards store fabrikk i Sarpsborg, og blir blant annet til biokjemiske bestanddeler til mat, kosmetikk og legemidler. Bjørka går til lokale vedprodusenter.
Den primære hensikten med skogsdriften er å skaffe råmaterialer som er helt nødvendige for samfunnet vårt. Verdt å tenke på når du bygger ny garasje, skifter kledning på hytta, legger nye lister på soverommet eller ny parkett i stua, og i hverdagen når du henter en eske fra netthandel, tømmer melk fra melkekartong, bruker tørkepapir på kjøkkenet, og skifter bleier på smårollingen.
God dialog med nærmiljøet
Vi har ved hogsten i Klukhagan lagt sterk vekt på dialog med nærmiljøet og ulike foreninger og interesseparter. Klukhagan barnehage ble tatt med på råd i forkant, og underveis har vi hatt utedag med barna for å lære og se. Vi har mottatt tre leserinnlegg, hvorav to også har vært i kontakt på telefon i etterkant – en dialog som vi har satt stor pris på.
Vi ønsker Hamars innbyggere fortsatt gode opplevelser i Klukhagan – en levende og vekstkraftig grønn lunge for både mennesker og dyr.
Jan Gaute Lie, regionsjef, region Mjøsa
