Hopp til innhold
Lars Monsen og Anne Sverdrup-Thygeson i skogen. Skjermbilde fra NRK.
– Vi mener Anne Sverdrup-Thygeson gir et altfor enkelt svar på et stort spørsmål om stoda i skogen i Lars Monsen-programmet fra Gutulia i Engerdal, skriver administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog. Skjermbilde fra NRK-programmet «Monsen og nasjonalparkene», 25.01.25.

2025 er Friluftslivets år. Året ble fyrt godt i gang med bål-arrangement over hele landet i midten av januar. Samtidig har engasjementet for natur og skog fått ny tenning gjennom NRK-serien «Monsen og nasjonalparkene». Friluftsguruen Lars Monsen har i sine mange serier vist hvordan han bruker og høster av naturen, og har blitt et symbol på nordmenns stolthet og glede over villmarka.

Vi i Glommen Mjøsen Skog er også glade i å bruke skog og natur – og å ta vare på den. Er det én ting som kjennetegner våre ansatte, så er det interessen for friluftsliv. Det kommer tydelig fram hver gang vi presenterer nyansatte: Opplevelser til skogs og til fjells er oftest fritidsglede nummer 1.

Både bruk og vern

Glommen Mjøsen Skog bistår skogeiere med å forvalte skogen sin. Vi legger til rette for å bruke ressursene fra skogen til næring og verdiskaping. Er det en motsetning mellom friluftsbruk og næringsbruk? Vi opplever ikke det. Hos lokale skogeiere høstes bærekraftig tømmer, slik at vi alle får nødvendige produkter til å bygge og leve hverdagsliv – på en klimavennlig måte. Vi planter nye trær, skogen er fornybar, til fortsatt nytte og glede for menneskene.

Dette gjør vi der hvor skogbruk skal drives, med systemer og regler som myndighetene har fastsatt. Vi mener vi har en samfunnsviktig jobb. Samtidig har vi en vesentlig oppgave med vern av skog.

Gudmund Nordtun
Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Hans Haug

Ulike verneområder

Monsen besøker gjennom serien 6 av de 48 nasjonalparkene vi har i Norge. Nasjonalparkene er fantastiske naturområder som er beskyttet mot inngrep, og hvor det samtidig er lagt til rette for friluftsliv. I tillegg til nasjonalparkene har vi mer enn 3200 andre verneområder. Totalt utgjør disse over 17 prosent av fastlandet i Norge.

Det aller strengeste vernet er naturreservatene våre. Når skog blir vernet, er det hovedsakelig som naturreservat – i privateid skog gjennom ordningen frivillig vern. Vi i Glommen Mjøsen Skog har konsulenter som jobber målrettet med denne verneordningen. Før jul vedtok Kongen i statsråd vern av 17 nye naturreservater i vårt område i Innlandet, Akershus og Østfold. Vi har bistått grunneierne i 12 av disse sakene.

De siste 10 årene har skogbruket vernet 300 kvadratmeter skog i minuttet. Nå er et areal på størrelse med Akershus fylke vernet – 5,3 prosent av skogen i Norge. Dermed er vi drøyt halvveis til målet som Stortinget har fastsatt: 10 prosent.

Det som er begrensningen her, er de årlige statlige bevilgningene. Stadig er det foreslått kutt, og forhandlingene om statsbudsjettet har blitt utslagsgivende år etter år. I dag ligger 600 skogområder på eiendommene til over 2000 skogeiere i kø på grunn av manglende bevilgninger.

Altfor enkelt svar på stort spørsmål

I Monsen-programmet fra Gutulia nasjonalpark i Engerdal deltar professor Anne Sverdrup-Thygeson. Monsen spør henne om stoda for skog i Norge. Svaret hennes er kort: «Vi har 1,7 prosent skog som har en tilstand som ligner urskog, det er ikke mye». Vi synes det er et altfor enkelt svar på spørsmålet, og har derfor utvidet perspektivet med skogvernet her.

Så er spørsmålet hvem som bestemmer hvilke typer skoger som skal vernes. Det er myndighetene – etter råd fra forskere. Det er særskilt prioritert å verne mer skog på god mark i lavereliggende strøk, der frodigheten og naturmangfoldet er stort. Dermed har det blitt vanskeligere å få vernet skog som den urskog-liknende i Engerdal, høyereliggende og med desto færre inngrep.

Naturskogkart og frivillig vern

Nylig ble et nytt naturskogkart lansert, etter initiativ fra blant andre Sverdrup-Thygeson. Mye av arealet som vises på dette kartet, er skoger som myndighetene, etter anbefaling fra forskerne, av samme årsak har nedprioritert å verne de siste årene.

Skogbruket stiller gjerne opp med prosjekter som kan verne denne typen skog. Men da må forskere og myndigheter gå inn for å styre vernet dit. Hvis ikke naturskogkartet skal være retningsgivende for frivillig vern, har kartet heller ingen hensikt.

Vi vil fortsatt støtte opp om både bruk og vern, og håper de som er mest i rampelyset også vil fremme denne helheten.

 

Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog