Denne uken møttes ledende aktører i skog- og trenæringen for å diskutere sin rolle i å oppfylle Norges klima- og miljømål. Glommen Mjøsen Skog oppfordret myndighetene til å ikke tenke kortsiktig for å nå målene.
Sentralt sto EUs klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren, kalt LULUCF (Land Use, Land Use Change, and Forestry), og hvordan norske myndigheter skal tilpasse seg dette.
Norges forpliktelser innenfor dette regelverket vil få betydelige konsekvenser for norsk arealbruk, og relevante departementer jobber med hvordan målene skal nås og hvilke virkemidler som må brukes i årene framover. Hvordan vil ulike tiltak påvirke skog- og treindustrien og dermed også andre sektorer?
Administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Treindustrien, Heidi Finstad, åpnet arrangementet i Næringslivets hus i Oslo ved å snakke om behovet for økt og klok bruk av tre for å møte klimakrisen, samtidig som bildet er komplekst og fullt av dilemmaer.
I en panelsamtale om hvordan skogbruket og treindustrien kan bidra til å nå klimamålene, poengterte administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog behovet for å tenke langsiktig.
– Her er det ingen quick fix og 2030 er i praksis om et kvarter! Vi må jobbe fram mot 2050 og videre og ikke iverksette tiltak som reduserer trebruk når det er det motsatte som er det langsiktige målet, sa Gudmund Nordtun.
Administrerende direktør Ole Erik Almlid fra NHO ga innsikt i næringslivets forventninger til regjeringens handlinger. Han sa at det er ekstremt viktig å holde fast på klimamålene, men at man må se på hvordan man skal komme dit og ikke forhaste seg med kortsiktige løsninger.
– Dersom de kortsiktige løsningene er kontraproduktive på lang sikt, må vi finne gode løsninger for å unngå dette, fortsatte Almlid.
Blant temaene som ble diskutert var også kravene fra krevende kunder og samfunn når det gjelder klima og naturressursbruk. Mange aktører trakk fram hvor viktig det er med gode sertifiseringsordninger for å ta vare på skogen og sikre at vi driver bærekraftig skogbruk, både i forhold til hogstvolum, men også av hensyn til natur og biomangfold. Dette er viktig for å møte markedskravene til hvordan vi bruker ressursene våre.
For å greie å produsere nok tre og å løse klimakrisen mener Gudmund Nordtun nøkkelen er økt skogskjøtsel.
– Vi må sørge for at skogen er sunn og vokser godt og dermed binder CO₂. Vi må ha nok planting og skogpleie for å gi treet de beste kår gjennom hele treets liv, sa Nordtun.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide snakket om Norges overordnede rolle i kampen mot klimaendringene. På grunn av måten beregningene av klimautslipp er gjort på er perioden fram mot 2025 veldig krevende for Norge, mens den neste perioden ser ut til å være mer gunstig for Norges del.
– Dette er noe vi tar opp i forhandlinger med EU i håp om en slags utjevning, sa klima- og miljøministeren.
Styreleder i Glommen Mjøsen Skog og Skogeierforbundet, Heidi Hemstad, sa til ministeren at det er veldig viktig for skogbruket å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
– Det skaper en stor usikkerhet når flere peker på at skogen skal stå i fred for at vi skal nå målene mot 2030. Skogbruk er ikke kortsiktig, men kjempelangsiktig. Vi må sørge for å ha en ressurs over tid, og som vi ivaretar over tid, slik at vi kan skape det tømmeret som trengs framover.
Espen Barth Eide understreket skognæringens betydning for klimaregnskapet.
– Hvis skognæringen hugger et tre, så er det treet et utslipp akkurat der. Men hvis det treet brukes til å bygge den nye barnehagen, så får du det inn igjen et annet sted i regnskapet, og det er et veldig viktig poeng å få med, sa han og understreket at Staten har ansvaret for å se helheten.
Kilde: Norges Skogeierforbund
