– Sjå bortover der, sier Mathias Neraasen og peker utover rabber og søkk i ei kupert hogsflate ved Natrudstilen i Ringsaker kommune.
– Du kan nesten ikke sjå at det har gått en lastbærer der.
LITE SPOR: Det er nesten så man kunne hatt på seg småskoene for å krysse hogstflata. Foto: Silje Ludvigsen
– Må tåle dagens lys
– Det er forståelse blant hyttefolket her at vi skal hogge og bruke ressursen, men det folk reagerer på er når det blir dype hjulspor og klin, sier Neraasen, som er bestyrer i Ringsaker Almenning.
Skogen i dette området ligger i nærheten av Sjusjøen og deler plass med tusenvis av hytter, turstier, turfolk og byfolk. Dette er populære flerbruksområder – sommer som vinter. Skogsdrifter her får alltid publikum.
– Hytteeierne og allmennheten rundt oss kommer alltid til å ha en mening om hva vi driver med og om det blir seende ordentlig ut etterpå. Alt vi driver med må tåle dagens lys, sier Neraasen.
Tok med seg ALLMA og planla
Ringsaker Almenning er andelseier i Glommen Mjøsen Skog, planlegger og gjennomfører sine egne drifter og leverer årlig cirka 20.000 kubikk.
Lierhagen Skogsdrift er fast følge i almenningens skoger, der hogsten ofte skjer «midt i glaninga», omkranset av hytter på alle kanter.
Foran denne drifta fikk skogsentreprenør Bjørn Vegard Lierhagen følgende oppdrag: lag gode basveger, ingen skjemmende kjørespor og sett igjen brede kantsoner mor myr og vassdrag, alt selvfølgelig i henhold til PEFC Norsk Skogstandard.
– Jeg tok med meg Ipaden med kartverktøyet ALLMA, skrudde på vannkartfunskjonen og gikk flere runder i skogen her for å finne den beste basvegen, forteller Lierhagen.
SAMARBEID: Skogsentreprenør Bjørn Vegard Lierhagen (t.v) fra Lierhagen Skogsdrift og Mathias Neraasen har mye dialog før, imens og etter drifter i almenningens skoger.
40 TONN: Basvegen er den ruta som lastbæreren bruker for å frakte ut tømmeret fra skogen. En lastbærer alene veier 20 tonn, fullastet med tømmer opp mot 40 tonn. Det krever sitt underlag og baring av basveg er derfor viktig. Foto: Silje Ludvigsen.
Godt tegn når vannet renner
– Vi har kjørt på de hardeste kulene, baret i stigningene og laget bru over bekkene. Da legger vi grove sagtømmerstokker i botn, slipstokker oppå og bar på toppen – det bærer godt volumet som skal ut her, sier Lierhagen.
BÆRER: Ei solid kjørebu er bygd over bekken, som blir lite påvirket av at ei 40 tonn tung maskin ruller over flere ganger i timen. Foto: Silje Ludvigsen.
– Her hører vi vatnet renne. Det er et godt tegn, sier Lierhagen.
– Litt lenger bort her er det ei lita veit fra ei myr som det står vatn i og renner litegrann. For å unngå å få hjula ned i grøfta, la vi i litt slip. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi dratt med oss vann og gjørme og laget dype kjørespor og vannet ville ikke rent der det skulle, sier Lierhagen.
EN TANKE BAK: Dette er ingen tilfeldig «kvisthaug». Slipstokker og bar er lagt ned i bløte partier, slik at ikke lastbæreren graver seg ned i gjørma. Dette fjernes når drifta er ferdig. Foto: Silje Ludvigsen
TRYGG TRANSPORT: – På basvegen skal jeg kjøre mange turer, derfor er det viktig at den blir lagt riktig i terrenget. Hvis den blir lagt feil er det vanskelig å unngå spor, sier lastbærersjåfør Tore Arnestad.
Godvær, men forberedt på verre
– Vi har hatt litt flaks. Det har ikke regnet. Men vi har tatt ut 2.500 kubikk og vi ser tydelig resultatet av at vi har lagt opp hovedvegen på en ordentlig måte slik at den går klar av blauthølene, sier Neraasen.
– Hva om det hadde regna mens drifta pågikk?
– Da hadde vi måttet kjøre på enda mer bar, men vegene hadde vært på samme sted. I verste fall måtte man ha jobbet kortere dager, hvis det blir for gæli, sier Lierhagen.
Neraasen nikker:
– Hovedvegen går uansett oppå kulene, på hardbakken, men da er det viktig med korte stikkveger ut fra den. Slik unngår lastbæreren å dra med jord, selv ved våtere vær, sier Neraasen.
HENSYN MOT VANN: Fuktig terreng og tunge maskiner – den kombinasjonen må tas på alvor for å etterlate seg et godt inntrykk, mener Mathias.
Hogd mye, men setter samtidig igjen mer enn kravet
– Vi har tatt oss råd til å sette att et større bestand der borte, sier Neraasen og peker mot ei vel brei kantsone.
– Riktignok er det snakk om lav sagtømmerandel og små dimensjoner, så ikke store økonomiske offeret, men like fullt gjør det noe med helhetsbildet. Det skjermer innsyn og opprettholder opplevelsen om at det fortsatt er gammelskog her, sier han.
PEFC Norsk Skogstandard er med hele veien. Det er satt igjen belter med kantsoner mot bekk og myr, livsløpstrær og høgstubber på flatene.
Yrkesstolthet
I 2015 satte tidligere Mjøsen Skog og Skogkurs, i gang et prosjekt som het «Sporløs Kjøring». Prosjektet resulterte i bedre planlegging av driftene og at entreprenører tok i bruk markfuktighetskart.
I november i fjor ble det holdt regionale samlinger for entreprenører i hele Glommen Mjøsen Skog- geografien og arbeidet med kursing av samtlige fortsetter.
KUNNSKAP: Bjørn Vegard har deltatt på kurs i sporløs kjøring og tatt med dette og gjort seg praktiske erfaringer i skogen.
– Det er jo av interesse for oss entreprenørene også at vi gjør en jobb som den som driver skogen er fornøyd med. Du er en bedre følelse når det støver enn at møkka velter rundt det, sier Lierhagen.
– Handler det om yrkesstolhet?
– Ja, det gjør det. Og det er klart det er moro å drive med planlegging når du ser drifter som her der du har lykkes.
Frihet under ansvar
Neraasen er klar på at skogeier bør følge med og stille krav.
– Den som forvalter skogen må ha en klar mening om hvordan dette skal bli til slutt, sier han.
– Klarer vi å samarbeide godt og løse dette på en ordentlig måte, vil vi fortsatt få lov å drive med frihet under ansvar, sier Neraasen.
KJØREBRU: Grove sagtømmerstokker nederst, slipstokker oppå og bar på toppen – det tåler en fullastet lastbærer på 40 tonn. Foto: Silje Ludvigsen
