Etter svært aktive år i skogbruket og industrien, var Glommen Mjøsen Skogs årsmøte 20. april 2023 preget av vesentlige avveininger for hvordan verdiene skal forvaltes videre. Det var et engasjert årsmøte preget av samhold og offensivitet, hvor over 100 deltakere var samlet på Elgstua Hotell i Elverum. Mange roste innsatsen fra styret og administrasjonen og gode resultater i 2022.
I sin innledning trakk styreleder Heidi Hemstad linjene fra verdensbildet til det hjemlige, og slo fast:
– Skogen er og blir en viktig del av klimaløsningen. Utfordringene verden står i kan ikke løses uten at vi forvalter skogen, og bruker råvarene derfra på en best mulig måte, sa Hemstad.
Hun sa at næringen bør være stolt av generasjonsperspektivet som skogen forvaltes etter.
– Dette har vi i ryggmargen, og det gir ikke bare trygghet for oss sjøl – det gir også trygghet for samfunnet rundt oss. Med dette til grunn, har vi mulighet til å bygge flere allianser, sa Hemstad.
Hun la vekt på flere sentrale temaer for Glommen Mjøsen Skog de kommende året:
- Å hente tømmer ut av skogen på en best mulig måte for skogeier og samfunnet rundt oss. Dette skal vi være aller best på! understreket Hemstad.
- Å opprettholde legitimitet for næringen til å drive skogen og levere bærekraftige råvarer som samfunnet er avhengig av. Her er den nye PEFC Skogstandard svært viktig! Skogbruket skaper sysselsetting i distriktene, men får ikke den samme anerkjennelse for dette som andre store industrier.
- Å bruke posisjonen til å styrke verdiskapingen fra ressursene vi høster i skogen. Her vil styret utvikle noen prinsipper for industrielle investeringer for Glommen Mjøsen Skog.
Gjennomgangstonen i innleggene fra både Hemstad, andre tillitsvalgte og administrerende direktør Gudmund Nordtun, kan sammenfattes med ordene stor betydning – store muligheter – stort ansvar.
GudmundNordtun, administrerende direktør
Nordtun tok blant annet for seg markedssituasjonen og industrieierskapet i Moelven Industrier.
– Det vil være mangel på råvare som holder tømmerprisen oppe utover året, ikke økte salgsinntekter for industrien. Fjoråret viste tydelig hvor fort situasjonen snur. I Moelven ble 90 prosent av resultatet skapt i første halvår, sa Nordtun.
Stort engasjement
Her følger utdrag fra den varierte og engasjerte generaldebatten:
Christian P. Mathiesen, Midt-Østerdal:
– Vi i Glommen Mjøsen Skog har all grunn til å være kjempefornøyd! Selskapet drives svært godt, og Moelven Industrier har levert store utbytter. Vi kommer neppe til å oppleve dette igjen. Nå er det viktig at vi tar samfunnsansvar, og tenker ut gode svar på store spørsmål.
Børre Rogstadkjærnet, Sør-Østerdal:
– Rammevilkårene for skogbruket styres mer og mer av andre. Derfor er det viktig med samarbeid i nordisk skogbruk. Nasjonalt må vi samarbeide tett med Norges Skogeierforbund og Norskog. Og så må vi ta opp igjen tråden med kjøp og salg av CO2-kvoter.
Lars Ligaarden, Gjøvik-Toten:
– Stor ros til styret, administrasjonen og entreprenørene for det gode resultatet. Det er viktig å ha en godt bemannet organisasjonsavdeling framover, som solid bindeledd mot over 7000 andelseiere.
Einar Stuve, Gjøvik-Toten:
– Som samvirke har vi gode muligheter til å ta tak i klimakrisen ved salg av klimakreditter. Dette gir ytterligere verdiskaping med skogeier som utgangspunkt.
Per Hermann Hansæl, Nord-Østerdal:
– Vi ønsker å organisere kurs for andelseiere i ny PEFC Skogstandard. Det nye nettkurset kan for eksempel være grunnlag for studieringer lokalt.
Andreas N. Skolleborg, Havass:
– Vi trenger å styrke oss næringspolitisk og juridisk med tanke på presset vi kjenner utenfra. Vi ber styret vurdere nærmere hvordan samarbeidet bør organiseres i Norge, Skandinavia og EU.
Johan Enger, Sør-Gudbrandsdal:
– Det kan være et poeng å få jevnet ut skogeiernes etterbetaling på samhandel over tid.
Per Guldbrand Solli, Havass:
– Når vi skal utrede eierorganiseringen og hvordan medlemmene kan aktiviseres best mulig, må vi ikke begynne med svaret. Vi må se nærmere på hvordan vi kan sørge for god aktivitet i skogeierområdene.
Fredrik Bjerketvedt, Havass:
– Ønsker fortsatt vekt på prosjektet med å erstatte soya i kraftfôr til husdyr med sukkerstoff fra trevirke.
Enighet om den økonomiske disponeringen
Årsmøtet vedtok følgende disponering av årsresultatet:
- Forrentning på andels- og tilleggskapital: 5,87 prosent, i sum 12,3 millioner kroner. Dette er det maksimale av hva som er tillatt i henhold til samvirkeloven.
- Avsetning til etterbetalingsfond: 526 millioner kroner. Sammen med forrentning på andelskapitalen utgjør dette 70 prosent av resultatet.
- Avsatt til annen egenkapital: 230,7 millioner kroner.
Årsmøtet vedtok videre at fra etterbetalingsfondet utbetales en etterbetaling på samhandel for 2022 på 55 kr/m3. Dette tilsvarer 162 millioner kroner fra etterbetalingsfondet.
Et forslag fra Vinger og Odal og Eidsvoll skogeierområder om å gjøre etterbetaling lik for siste tre år (altså inkludert 2020 og 2021) ble ikke behandlet av årsmøtet, da det var utenfor vedtektene. Etter debatten ble styrets opprinnelige forslag til etterbetaling enstemmig vedtatt.
Årsmøtet behandlet også to innkomne saker:
- Ønske om eget eierstyringsdokument fra Sør-Gudbrandsdal skogeierområde.
- Ønske om at datterbedrifter, hvor Glommen Mjøsen Skog eier mer enn 50 prosent, skal vise skogeiernes eierskap ved logo eller på annen måte.
Disse forslagene ble nedstemt av årsmøtet.
Solid oppslutning rundt styret.
Valgkomiteen innstilte på gjenvalg av store deler av styret. Heidi Hemstad og Rolf Th Holm ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder. Ny i styret er Kristiane Haug Berg, som kommer fra Nes på Hedmarken.
Glimt fra møtet:
Gjøvik-Toten skogeierområde
Sør-Gudbrandsdal skogeierområde
Vinger og Odal skogeierområde
Nord-Østerdal skogeierområde
Styreleder Heidi Hemstad og administrerende direktør Gudmund Nordtun
