Ulike hogstformer

Det finnes en rekke hogstformer med bruk av ulike benevnelser. Her følger en oversikt over det viktigste:

Åpen eller lukket hogst

I skogbruket skiller vi mellom åpne og lukkede hogster, avhengig av hvor mange trær som står igjen. Normalt sier vi at hvis det står igjen mer enn 15 trær per dekar etter hogst, er det en lukket hogst. Foryngelseshogst, vanlig tynning og frøtrestillingshogst, regnes som åpen hogst.

Foryngelseshogst

Foryngelseshogst er en del av det konvensjonelle flateskogbruket. Hogsten inkluderer både selve høstingen av tømmeret og tilrettelegging for nye trær på arealet. Foryngelseshogst er vanlig i granskogen, hvor en hogger hele flater og normalt markbereder og planter innen 3 år. Et omløp i den plantede skogen, det vil si tiden det tar fra du foretar foryngelseshogst og fram til neste foryngelseshogst, er på ca. 60 til 100 år.

Frøtrestillingshogst

I furuskogen har det tradisjonelt vært vanligst med frøtrestillingshogst. Da settes det igjen 2 til 10 frøtre per dekar. Frøtrærne velges blant de beste trærne i skogen, fordi frøtrærne skal sørge for å spre frø på hogstfeltet og sikre at det vokser opp ny skog. Frøtrærne er foreldrene til neste generasjon skog. Frøtrestillingshogst kombineres som regel med markberedning, for at furufrøene lettere skal spire.

Et omløp i furuskogen (tiden fra slutthogst til neste slutthogst) er normalt ikke særlig lengre enn for gran, men fordi man ofte må vente på at det kommer en tilfredsstillende foryngelse ved en frøtrestillingshogst, er omløpstiden ofte 10 til 30 år lengre. Ved planting av furu unngår man denne ventetiden.

Lukket hogst

I en lukket hogst hogges enkelttrær eller små flater på under 2 dekar, og ikke hele bestand (skogparti). Lukket hogst kalles ofte flatefritt skogbruk.

Lukket hogst vil være fordelaktig for flere sopper, insekter med mer som krever kontinuitet i skogmiljøet. Vi ønsker en variasjon i hogstformer for å få en variert skog med mange ulike egenskaper. Derfor skal vi ha en viss andel lukkede hogster i norsk skogbruk. I enkelte tilfeller, slik som i fjellskogen og i enkelte nøkkelbiotoper, er det regelverk som pålegger oss å gjennomføre en lukket hogst. Noen steder bør lukket hogst velges fordi det er godt egnet, og noen steder velger man lukket hogst fordi skogeier ønsker et alternativ til åpen hogst.

I utgangspunktet er det forholdsvis lite skog som er direkte egnet for lukket hogst. Skogen er ofte ikke sjiktet nok, det vil si at det er mangel på fordeling mellom små og store trær i området. Da må man ofte gå veien om en omstillingshogst, for å skape en variasjon i dimensjoner. Lukket hogst er en forholdsvis intensiv måte å drive skogbruk på, hvor man er inne i skogen og hogger de største trærne med 10 til 20 års mellomrom.

Glommen Mjøsen Skogs skogbruksledere og maskinførere har god kompetanse om både åpen og lukket hogst, og kan gi veiledning om valg av hogstform og økonomien ved de forskjellige metodene. Hos oss er lukket hogst stort sett forbeholdt granskog, på granmark.

Hogst i bratt terreng

Vi utfører skogsdrift i hele Glommen Mjøsen Skogs område. I enkelte områder er  terrenget for bratt til konvensjonell hogst. Der benytter vår entreprenør taubane for å vinsje tømmeret til standplass for aptering (kapping). Taubanedrift er tilskuddsberettiget.

Veiplanlegging

Enkelte skogsområder har ikke tilstrekkelig veidekning for rasjonell hogst, noe som kan føre til lengre terrengtransport og økte driftskostnader.

Glommen Mjøsen Skog har fagfolk med spisskompetanse på landbruksveier. Vi tilbyr planlegging og utarbeidelse av byggeplan for å sikre kvalitet i planleggings- og oppfølgingsfasen for opprusting og nybygging av skogsveger.